Julehilsen fra Tambaga - Mali

Vi har allerede vært 3-4 turer til Bafoulabe siden vi kom i oktober, ettersom vi har fått misjonæransvaret der dette arbeidsåret. Hilde følger opp regnskap og administrasjon og jeg vil tre støttende til i det kirkelige arbeidet. I begynnelsen av denne måneden hadde vi lederseminar der med ca 20 deltagere fra hele misjonens nedslagsfelt. Temaet var hvordan bidra til at kirken vokser og for oss alle ble det både ransakende og oppmuntrende. Utgangspunktet var en lederutdanningsbok på fransk. Vi brukte egne krefter i formidlingen av bokens innhold, både kirkeledere og misjonærer. Selv fikk jeg et bilde på kirkens svakhet da jeg og Bamako-misjonær Laurant Deriaz snek oss ned til elva i en pause. Aldri før har jeg opplevd å miste fire fine fisk hvorav tre sleit snøret. Fisken beit, men snøret var ikke sterkt nok til å berge dem. Overført på kirken (EELOM) har vi over 1000 som er døpt i årenes løp, men mange av dem har vi mistet eller er i ferd med å miste. Normisjons visjon er ikke bare å nå de unådde, men også å gjøre dem til disipler. Det kommende arbeidsåret vil derfor bli preget av undervisning. I tillegg til bibelskolen i Bafoulabe som utdanner ledere på litt høyere nivå vil vi i malinkearbeidet avholde en undervisningsuke i måneden her i Tambaga hvor alle landsbyer med kristne vil bli invitert til å sende egnede ledere til. Vi gleder oss til å ta i bruk det nye undervisningssenteret (ved kirken), som vi håper er ferdig malt til jul. Kortere lederseminarer planlegges i tillegg tre andre steder.

For å avslutte fiskehistorien så har jeg etterpå gått tilbake til samme fiskeplassen, men denne gang med nytt og sterkere snøre. Resultat: 4 nilabbor med samlet vekt på ca 13,5 kg. Disippelgjøring er langtidsarbeid. Det krever sterkt snøre, dvs. stor tålmodighet. Paulus sier: ”Gi ikke opp når du lærer dem.” 2.Tim.4,2 8

(Bildet er fra slutten av oktober. Alf fikk en Nilabbor på 14,4kg.)

I evangeliseringsarbeidet har vi nå kontakt med to nye landsbyer, Komakire og Sekoukoto. I den første har 17 mennesker gitt til kjenne at de ønsker å bli døpt. De har tidligere hatt kontakt med den katolske misjonen i Sagabari, lenger sør. Sekoukoto har hatt flere besøk av bibelskolestudent Kama Dembele (bilde), fra nabolandsbyen Kulubu. Vi er spent på å besøke de som nå i regntida har stått under hans forkynnelse og legge et program med tanke på dåp i Sekoukoto. Men mesteparten av besøkene vår går til ”gamle” landsbyer for oppfølging, oppmuntring og opplæring. Vi har ca 10 slike, og erfaringen fra fjoråret var at antall kristne økte i alle slike gamle landsbyer. I morgen vil vi besøke en ekstra gammel landsby, Nembere, hvor det ikke har vært besøk så lenge Hilde og jeg har vært her, men hvor det er noen få døpte fra tilbake i 2004. Vi ber om en ny begynnelse i den landsbyen. (Geir R: I en mail forteller Alf; "Det ble et sjeldent fint møte i Nimbere på mandag kveld(15.des.). 23 som ønsket å bli kristne.")

En av våre viktigste medarbeidere, evangelist Sekou Keita i Koba, ble brokkoperert i forrige måned. Rekonvalesensperioden er lang og fremdeles må han holde seg i ro. Men overalt hvor han må holde seg i ro, enten det er sykehuset i Kita, her i Tambaga eller i Koba, så benytter han anledningen til å forkynne evangeliet. Be om at han må bli helt restituert.

Veien mellom Bamako og Dakar er nå kommet til akkurat utenfor huset vårt i Tambaga. Store maskiner begynner med å rydde en 30 meter bred gate i bushen. Det minner oss om søndagens tekst om veirydderen. Johannes døperen rydder vei for Jesu første komme, misjonen for hans annet. Ha en velsignet jul.

Hilsen Hilde og Alf