Medlemsaksjon

Familie

Det er alltid en stor glede når nye medlemmer kommer til menigheten. Det er akkurat som når nye familiemedlemmer innlemmes, og man kjenner på takknemligheten over at de er «våre». Å bruke familiebildet om menigheten er faktisk ikke så dumt. Bibelen bruker både Guds familie og andre bilder for å prøve å forklare oss hva menighet er. Felles for alle er at det ikke handler om bygninger, kirkesamfunn eller ansatte. Det handler om relasjonen mellom Gud og mennesker. Vi er ikke her alene. Vi hører sammen både her på jorda og i evigheten- Gud og oss. Så det å slutte seg til en menighet er stort!

Hva vil det si å være medlem?

Å bli medlem i Norkirken Vennesla vil si at man ønsker å vise tilhørighet til Guds familie. Man tydeliggjør hvor man ønsker å ha sitt åndelige hjem og bruke sine ressurser. Medlemmer har mulighet til å påvirke gjennom formelle organer i menigheten (f.eks årsmøter og medlemsmøter) og engasjement. Vi tilbyr dåp for medlemmers barn. Både medlemmer og ikke medlemmer kan konfirmeres hos oss. I visse tilfeller kan vi tilby vigsel. Menigheten kan også gjennomføre gravferd om ønskelig. Normisjon er ikke et kirkesamfunn. Du trenger ikke melde deg ut av andre kirkesamfunn for å bli medlem hos oss. Men for de som ønsker det kan Normisjon Agder tilby et trossamfunn og en kirkerettslig tilhørighet til organisasjonen. Mer informasjon om dette kan fås via staben.

En liten prat med et par ferske medlemmer

De siste årene har vi hatt en jevnlig økning i medlemstallet fra år til år, det er vi glade for. Og denne høsten kommer vi til å ha et ekstra fokus på medlemskap i menigheten. Vi håper og tror at mange ønsker å bli en del av fellesskapet! To av de ferskeste medlemmene er Ingvild B og Lars Bernhard Myre. Vi spurte om hvorfor de valgte å knytte seg til menigheten. Lars Bernhard svarer umiddelbart «Hvorfor ikke?!», og så fortsetter de å utdype. – Vi følte det var naturlig å melde oss inn fordi det er dette vi anser som vår menighet. Det er her vi har valgt å legge ned tida vår, og vi har tjeneste her. Før vi ble medlemmer snakket vi også om det var her vi ønsker å være, og da vi var enige om det, var det naturlig å melde seg inn for å få en enda sterkere tilhørighet til menigheten. De er enige om at de skulle ha meldt seg inn for lenge siden, men det har vært noe som fort gikk i glemmeboka. Ingvild og Lars Bernhard synes det også er fint at de ikke trenger å melde seg ut andre steder for å være medlem i Norkirken Vennesla. Vi ønsker dem varmt velkommen!

Hvordan bli medlem?

For å bli medlem kan man ta kontakt med Anne eller en av de andre i staben (Mobil 993 92 404. anne.honnemyr@normisjonvennesla.no.) Vi finner tidspunkt for en prat der nye medlemmer får et helt ferskt medlemshefte og en liten info om arbeidet, verdier, tilbud, tjeneste osv. Og selvfølgelig mulighet for spørsmål om alt man måtte lure på.

Velkommen til å ta kontakt om du ønsker å skrive deg som medlem, eller har spørsmål du lurer på!

Vi stikker innom: Undervisningskveldene

Det skjer mye spennende på bedehuset denne høsten, og noe av det er undervisningskveldene midt i uka. Jeg tok en tur innom både ”Kurs for vekst” og ”Lovsangsskolen” for å se hva det er som foregår der…

På ”Kurs for vekst” er det i høst et undervisningsopplegg om Apostlenes gjerninger hvor Knut Svein Dale underviser. Han har hatt dette opplegget mange ganger før på ulike steder i Agder. Likevel var han utrolig entusiastisk og engasjerende, og da jeg spurte han om hvordan han klarer å stå på slik, svarte han at dette er inspirerende for han ogsø. Det gir han mye å undervise om den boka som viser hvordan de første kristne levde. De er forbilder på hvordan vi skal leve vøre liv. På hver kurskveld er det film, litt mat og undervisning. ”Ta imot – det er mat fra Himmelen”, sa Knut Svein Dale før vi startet. Filmen var utrolig flott. Den er som en spillefi lm, men alt som blir sagt er hentet direkte fra Bibelen. Vi så fra kap.6-9 bl.a. når Stefanus ble steinet og Saulus` dramatiske ferd til Damaskus. “Stefanus, den første kristne martyren, ble beskrevet som en mann full av nåde og kraft”, sa Knut Svein Dale, og utfordret oss med følgende spørsmål: ”Hva ville naboer, barn, kolleger og andre sagt for å beskrive de?” Ikke lett å si… Han snakket også om at det er de samme kjennetegn på disipler før og nå: De har ører som hører Guds stemme og føtter som går når Gud sier ”gå”. Ca 50, de fleste godt voksne, fikk med seg undervisningen denne kvelden.

Neste kveld møtte jeg en noe yngre forsamling. Da var jeg innom ”Lovsangsskolen” som Per Erik Olsen og Bjørn Aslaksen har i høst. Det var ca 40 deltakere som fi kk med seg undervisning om forsoning og lovprisning. Bjørn Aslaksen hadde pyntet seg i ny jakke, ”for det må jeg når jeg skal snakke om Jesu oppstandelse og hans fullbragte verk!” Han underviste også om at hver bok i Bibelen sier noe om Jesus. Det var lett stemning, med innlagt konkurransespørsmål hvor den heldige vinner fikk med seg en CDplate. Etter pausen sang Bjørn Aslaksen en av sine egne sanger: ”Jeg vet at min befrier lever”, før Per Erik & Co ledet oss i lovsang. Når det er lovsang kan vi ”koble oss på ” til Gud, tilbe Han og gi Han all ære. Det handler ikke om å prestere noe selv. Jeg spurte et par jenter om hvorfor de går på lovsangsskolen. De svarte at det er moro, og de antydet at de stort sett bor på bedehuset, så da var det jo naturlig å stikke innom denne kvelden også…

Etter to undervisningskvelder skjønner jeg at vi er utrolig heldige som har fått disse flotte menneskene til å komme på bedehuset og undervise denne høsten. Det er bra med søndagsmøtene, men man trenger liksom noe mer, og det får vi nå! Det jeg ikke skjønner helt, er hvorfor det var så stor aldersforskjell på de to gruppene jeg var innom, for det er ingen grunn til å la være å gå på Apostlenes gjerninger fordi man er ung, eller lovsangsskolen fordi man er gammel.

En kjas med Helene Fjell

Det er vel ikke bare jeg som har lurt på hvem hun er, den nye unge, lyse, pene dama som dukket opp på bedehuset i vår. Kjæresten til Per Erik, sies det.
Det er torsdag og snart klart for en ny runde med lovsangsskole. Noen minutter før det ringer inn setter vi oss ned i kjelleren for en prat. Og det er helt ufattelig hvor mye fornuftig enkelte kan få sagt i løpet av en halv time! Hun er flink med ord, den dama. I tillegg til et vakkert ytre, skjønner jeg også i løpet av intervjuet at hun har mange flotte indre kvaliteter. – La oss ta det med Per Erik først. Fikk du bare øye på han en gang han holdt på å rive i stykker en bass (det ser nesten sånn ut når han utfolder seg på det verste)? – Nei da. Vi har kjent hverandre fra videregående. Jeg sytten, han atten. Foreldrene har hytte på Flekkerøya, så vi har hatt noe kontakt i mange år. I vår begynte det å dra seg til… (noen som husker ei som smilte konstant under hele åptaturen?!!)

– Du er fra byen, eller? – Jeg har bodd på Flekkerøya siden jeg var to, men har nok ikke den breieste dialekten. Det skyldes vel at mamma er fra byen, og dessuten har jeg bodd lenge hjemmefra. – Du ser himla sprek ut. Har du drevet mye med idrett? – Nei, det har ikke blitt så mye av det. Synes volleyball er gøy og prøver å jogge tre ganger i uka. Ellers er det sjøen som er det store for meg. Fisking og bading. Fjellet har til nå ikke vært mi greie. Går litt på ski, men da må det være i mitt eget tempo!

– Du vanket i kristne miljøer i ungdomstiden? – Med kristen familie ble det til det. Ikke minst har jeg likt å komme meg ut. Treffe folk. Være der det skjer! Jeg spilte i korps noen år og har alltid vært med i kor på Flekkerøya. Vært ungdomsleder helt siden jeg var fjorten og knapt var en ungdom selv(!) Jeg har drevet dansegruppe i Kings kid (Ungdom i oppdrags barnearbeid).

– Stavanger ble etter hvert byen for deg? – Stemmer. Først gikk jeg på Acta, IMI-kirkens bibelskole, i ett år. Etterpå hoppet jeg på et treårig studie i personalledelse ved det som nå er blitt Universitetet i Stavanger. Jeg var ferdig med barchelorgraden i fjor vår. Etter det ble det salg av klær, før jeg startet med å jobbe i Color Line. Tar imot bestillinger fra folk som ikke synes nettet er rette plassen å bestille billetter på. Trives godt der, selv om det ikke er så veldig relatert til utdanningen. Hvem vet? Kanskje finnes det en lederjobb der etter hvert. Jeg liker å administrere. Ha kontroll. Er nok heller detaljorientert. Men det er ikke bare å søke på en lederjobb uten å kjenne bedriften fra før.

– Vennesla bedehus, en slags Stavanger IMI i miniatyr, du trives her? I det hun skal til å svare, merker jeg at nå blir hun ivrig : – Ja, veldig. Jeg kjente bare Per, men ble veldig godt tatt imot. Dere er så inkluderende og imøtekommende! Interessert i hver enkelt som kommer! Kort sagt, så stortrives jeg! Jeg merker at denne menigheten vil noe. Det er stort fokus på å få flere med. Jesus står i sentrum! – Du sa ja til å bli yngresleder? – Ja, jeg liker ungdomsarbeid. Jeg jobbet med den aldersgruppen i flere år da jeg var i Stavanger. Det er en viktig alder. Tok sjøl avgjørelsen om å bli en kristen i den alderen. De har ikke rukket å bli tenåringer enda, men har mye å komme med. De er en viktig del av forsamlingen, og mange kommer fra ikke-kristne hjem. Jeg opplever at jeg kommuniserer godt med dem. I all overflødighet : Hun er som en stor magnet for disse 10-13 åringene! Hun gir seg som ungdomsleder på Flekkerøya til jul. Bortsett fra å lede ei cellegruppe på elleve jenter fra 9.- og 10.klasse – pluss lillebror! Det opplever hun som viktig relasjonsbygging. Hun har god kommunikasjon med tenåringene. Via mobilen spør de om Helene vil be for dem. Mindre tid på Flekkerøya betyr mer tid på Vennesla bedehus. Og det sier ikke vi venndøler nei til. Vi er svært glade og takknemlige for at hun havnet hos oss. Vi trenger Helene. Enda en brikke som har falt på plass! Enda en positiv nyhet. Det begynner å bli mange av dem nå!

5 om Jesus

Noen av våre flotte unge mennesker fikk spørsmålet: Hva betyr Jesus for deg? Ikke noe lett spørsmål å svare raskt på, men ungdommen var ikke i tvil. Tenk deg at du hadde blitt møtt av en journalist på gata og fått det samme spørsmålet. Hva ville du ha svart?
Børge Litleskar
19 år
Han betyr mye. Han er med på å gjøre livet “hipt og fresh”. Jeg har alltid vært en kristen, og det har alltid betydd mye for meg. Det er likevel i de siste årene at jeg har forstått mer av hvor stor Han er.

Simon Ã…nonsen
15 år
Du sliter hvis du ikke tror på Jesus, for da kommer du ikke til himmelen. Det er godt å ha en å be til, for Han har lovet å alltid høre på oss. Jeg tror Jesus er det eneste rette.

Hege Jeanett Lunden (til venstre)
19 år
Jo mer tid jeg bruker på Jesus, jo bedre får jeg det … og gøyere!

Sigrid Harket (i midten)
19 år
Trygghet. Jeg føler meg trygg når jeg er med i en kristen sammenheng. Det er et fint samhold og felleskap med folk.

Helene Fjell (til høyre)
23 år
Det beste er tryggheten Han gir. Da slipper jeg å bekymre meg for det som ligger foran. Det går an å stole på løftet om at Han er med oss alltid.

Vi stikker innom: Sommersøndag

Små og store inviteres med på bedehusets sommersøndag! Hygge, kjas, lek, aktiviteter. Ta med niste, grillmat, klær og alt utstyr som trengs til en dag ute. Avreise fra bedehuset kl.12 – uansett vær. Dette har mange lest i annonser og på sms i løpet av sommeren. Og mange ble også med på bedehusets nye sommersatsing. Både sjøen og de indre bygder ble besøkt. Og hva sitter vi igjen med av inntrykk?
Først og fremst at det er så utrolig koselig å reise på tur sammen uten å ha noe spesielt å gjøre. Bare være sammen og ha det greit. Kjase, leke, bade og spise. De store jentene triller og duller med babyene i vogn. De store ungdommene leker og prater med de yngre barna/ungdommene. Henriette, jenta mi fisker og fisker. Noen bader en, to, tre…syv ganger og er til slutt blå rundt munnen, men fryser ikke! Kubbespill er gøy og skaper stort engasjement! Smått og stort blir diskutert og nevnt rundt grillen og kaffekoppen; alt fra fotball, menighetsliv, barneoppdragelse, Israel, mat, fiskevann og ferieopplevelser. Masse latter og trivelig stemning.
 
Ernæringseksperter hadde nok rynket noe på nesa i forhold til mat og servering: Engangsgriller med masse svartgrilla pølser, noen hamburgere, salat i tupperbokser med enkelte innslag av fluer, skuffekaker, kaffe og litervis med brus (den er jo faktisk billigere enn vann!) Ungene får maten i hånda underveis. Ellers så er det vel sånn at man spiser middag (dvs. svarte pølser), har mellommåltid med kaffe, sjokolade, kjeks og frukt, får man går i gang med kaffemåltidet. Alt i løpet av 3-4 timer.
Og så noen spesielle minner på tampen; Mia Vorelands ansikt og kroppsspråk skulle vært fi lmet da hun traff ballongen på første forsøk under luftgeværskyting. Maken til sjokk og glede i samme følelse! Skulle også gjerne ha filmet det stolte smilet til øyvind Landsverk Johnsen som traff hver ballong på hvert forsøk! Noe annet som har satt dype spor er Lillian og Erik Wennerbergs omsvisning på Dvergsnestangen, og all kunnskapen de delte om hvem som bor hvor i hvilken campingvogn, hvem som har fått nytt fortelt og hvilket svaberg ekteparet Wennerberg kysset hverandre på for første gang. Det er sånt som er viktig å vite! En ting er i hvert fall sikkert; sommersøndag bør bli en tradisjon!
Tekst: Anne Honnemy, Foto: øyvind Johnsen

5 på Åpta

Vi stilte disse spørsmålene til fem tilfeldige: 1. Hvor mange ganger har du vært på åpta? 2. Hvorfor er du på åpta? 3. Hva er det beste med å være her?
Signe Marit Gaustad 1. Dette er første gangen. 2. Fordi alle vennene mine er her. Det er fint å oppleve fellesskapet med andre kristne. Og så er det en fin møte å høre om Jesus og Gud på. 3. Fin plass å være på. Det er godt å komme vekk fra Vennesla litt! Og så er det all den flotte musikken!!

Ole Magne Eliassen 1. Vi er her for fjerde gang. 2. Det sosiale er viktig, og ikke minst det at ungene har det greit. Vi ønsker å gi barna noe av det vi har opplevd. At de også må bli en del av bedehusmiljøet. 3. Det beste her er det kristne fellesskapet! Også er det jo en liten ferie. Både vi voksne og barna våre koser oss.

Terje øyna
1. Jeg er her for åttende gang. Har vært her alle gangene siden starten i – 99. 2. Det er her det skjer i pinsa! Vi er her for å oppleve fellesskapet vi har på Vennesla bedehus på en annen måte. Når vi er sammen slik ei langhelg, blir vi godt kjent med hverandre. 3. Det beste her er at det er bra møter med god forkynnelse. Vi får oppleve fellesskapet på en uformell måte. Hele familien synes det er veldig bra! Inspirerende å være sammen med så mange ungdommer! For eksempel han derre Jonny Dale. … Nåja (red.anm.).

Herdis Aadal 1. Jeg er her sammen med mann og barn for første gang. 2. Visste ikke hva det var, men Bente (Mattingsdal) hadde fortalt meg om åpta tidligere. Tenkte det var en fi n anledning til å møte masse nye mennesker og bygge nye relasjoner. 3. Det beste her…? Hele helga har vært en fantastisk opplevelse!! Menneskene vi har møtt har vært utrolig inkluderende. Vi føler oss veldig velkomne. Her kan vi være oss sjøl. Dette styrker samholdet oss mennesker imellom. Bra initiativ fra bedehuset å arrangere tur hit hvert år.

Miriam Nilsen 1. Dette er andre gangen. 2. Fordi jeg vil lære mer om Jesus. Men også for å treffe venner og folk jeg kjenner fra bedehuset. Og så er det godt å være borte fra søstera mi… 3. Her kan vi bade, spille fotball, være sammen med venner og bli kjent med nye. Og som får sagt: Bli mer kjent med Jesus.
Av: øyvind Johnsen

Vi stikker innom: Jentekveld

Det er en torsdagskveld i begynnelsen av april. Selv om
klokka nærmer seg 19.30 er det lyst og fi nt ute. Vinteren er i ferd med å slippe taket. Jeg går til bedehuset sammen med to nabodamer. Vi skal på Jentekveld, et uformelt møtested som i år har 25-års jubileum.

Vi kommer til ei påskepyntet peisestue. Det er lett å føle seg velkommen når noen har brukt tid på å stelle til. Marit Omdal leder kvelden. Ca 25 jenter(?) i alderen 35-50 år har funnet veien til bedehuset, og det er visst ganske bra. Komitèen var spente på om mange var opptatt med å pakke og ordne til påskeferien.

Det er en mann også blant alle damene – han heter Dagfinn og skal spille piano. Sammen med han er Siren som skal synge for oss. De synger og spiller kjente og kjære sanger. I en stresset hverdag er det utrolig deilig å bare kunne lene seg tilbake og nyte fin sang og musikk!

Marit sier at det har vært en litt spesiell vår, hvor flere har opplevd sykdom selv eller i nær familie. Midt i dette kan vi stoppe opp, være sammen og kjenne tilhørighet i det kristne fellesskapet. Hun leser også et dikt som ble skrevet av en iransk pastor som ble drept i fjor. Det handler om å være nær, ære og gi sitt liv til Herren.

Så er det mat, og denne kvelden er det skikkelig jentemat: ost og kjeks! Mot slutten av måltidet er det utlodning, og den må sies å være litt uvanlig. Alle får ta ett lodd fra loddboka som sendes rundt. Like etterpå kommer kollektkurva… Under trekningen vises jentenes alder tydelig. Mange har problem med å lese nummeret på loddet i lyset fra stearinlys og uten briller! Pianisten vinner påskesnop, og jeg er heldig og får med meg noe godlukt. Det er god stemning, og praten går livlig rundt bordene. Jeg tenker at her er det et uformelt sted hvor det kanskje ikke er så vanskelig å invitere med seg nye.

Ellen Myrvold holder kveldens andakt. og hun deler noe av det hun selv har opplevd og erfart i forhold til bønn. “Gud kaller oss inn i sin nærhet, og Han vil ha fortrolig fellesskap med oss. Bønn er arbeid, tjeneste, og det er for alle.” Vi får et praktisk tips om å bruke en CD for å falle til ro når vi skal be; bringe sjelen til ro for Jesus. Ellen henviser til fl ere bibelvers når hun snakker om bønn, bl.a. Salme 37,7, Jes.30,15 og Ef.3,20.

Mot slutten av samlingen er det fl ere som deler litt av livet sitt, og kvelden avsluttes med sang og velsignelsen.

Av: Wenche Reinertsen

Vi stikker innom: Refill

Det er lørdag og litt over barne-TV tid. Inn bedehusdøra kommer noen unge ungdommer og noen eldre ungdommer. Det er tid for forberedelser til kveldens samling på Refi ll. Den senere tiden har Refi ll ”vokst ut” av arealene i kafeen, så nå brukes både kafé og hovedsal. Snart yrer det av 20-30 stk som rydder, snakker, øver, kopler, steker, pynter og ber. Kjetil (Viland) inspirerer og heier flokken fremover.
Kl.20.30 åpnes dørene, og huset fylles snart opp av ungdommer fra ungdomsskolealder og oppover. Det er latter, kjas, flørting og kikking(?). Samtidig er det omsorg, fellesskap og Guds ord. Refi ll bygger på prinsipper om å vokse ”opp – inn – ut”. Hva det er? Det betyr at bak alt det man gjør ligger det et fokus på å vokse nærmere Gud, vokse nærmere hverandre/fellesskapet og fokusere på å nå mennesker utenfor miljøet som ikke kjenner Jesus.

Møtedelen på Refill starter kreativt og stilig med Refill presentasjonen på film, og fortsetter med ”stuvill” filmhumor der innslag har vært alt fra akebrettkjøring m/ moped til juletreklatring i sentrum!?! Og musikken da – fullt trøkk, og skikkelig bra kvalitet! Møtet glir over i lovsang og undervisning.

Kjetil underviser varmt og ekte om å bruke det Gud har skapt oss med, bruke de erfaringer livet gir oss til å vinne mennesker for Han. Vi trenger å stå sammen, være Jesu kropp på jorda, for det er gjennom det at nye mennesker kan reddes til et evig liv med Jesus! Så er det nattverdsfeiring og bønnevandring, muligheter for forbønn og samtale. Ungdommene kommer frem i rekke og rad…

Etter møtet har ”restaurant og kiosk avdelingen” med Håkon (Honnemyr) i spissen det travelt, skikkelig travelt. Det går unna i lasagne, biffsnadder og andre godsaker. Heldigvis er natta lang, og det er mange å snakke med.

Det er av og til noen klager på ”ungdommene nå til dags” og ”sånn var det ikke i vår tid”. Hvis noen av dere sier slike ord, så ta dere en tur på Refi ll og få et mer nyansert syn på saken! Der finner du utrolig mange fl otte, bevisste og livsglade Jesus-etterfølgere! Tenk om mange flere av bygdas ungdommer kunne få oppleve og være med i et slikt fellesskap. Og tenk om både Refill og alt det andre som skjer i forsamlingen i enda større grad fører til at de som lengter, viler, søker, de som fikser livet og ikke fi kser det, får den hjelp og omsorg de trenger. At de møter Gud og mennesker som bryr seg om gleder og sorger i livet. Det er da vi virkelig er Jesu kropp på jorda!

Av Anne Honnemyr (tekst) og Thomas Ruenes (bilder).