Giveraksjon mars 2017

Høsten 2016 startet Simon Ånonsen som er ansatt i pastorteamet, opp et band med noen gutter i 5. og 6. klasse. Hver torsdag etter skolen samles de for å øve og ha det gøy. Etter hvert fant de ut at de måtte ha et bandnavn og kom opp med navnet: «The Wanted Musicboys». Bandet har hatt sin første spilleopptreden foran en fullsatt sal med jublende foreldre og venner. Neste spillejobb blir på barnefestivalen Intro 21. april. Gutta grugleder seg allerede.

Norkirken Vennesla arbeider for at flere barn og ungdom skal ha et trygt miljø å være i og finne gode venner. Få lov til å utfolde seg med sine gaver og talenter. Oppleve moro, glede og latter. Bli kjent med Jesus og den kristne tro.

  • Hva gjøres for å få det til?
  • Ulike tilbud som Søndagsskole, Juniorklang, Knøtteklang, Yngres, Refill, konfirmasjonsundervisning, band- og musikkarbeid.
  • Arrangere festivaler, turer og andre happeninger.
  • Etablering av nye tilbud og aktiviteter som passer for barn og unge.
  • Rekruttering av enda flere gode, frivillige medarbeidere.
  • Bruk av stabsressurser på barn og unge, ha ansatte med hjerte for de yngre.
  • Tilrettelegging av huset samtidig arbeide for nye og bedre lokaler der barn og unges behov har stor prioritet.

Hvordan kan du være med på dette?

Du kan investere i noe som varer ved å:

  • Gi et fast beløp hver måned til arbeidet. Du velger selv beløpsstørrelse. Send SMS med teksten: «GIVER og ditt navn» til 918 94 514. Du vil da få nødvendig informasjon.
  • Eller du kan gi en enkeltgave til konto: 3100.10.34831 eller VIPPS 54839, merket: «Barn og unge i Norkirken»

Norkirken Vennesla får ingen økonomisk støtte fra staten. I hovedsak blir all drift finansiert av medlemmer og gode støttespillere.

Hilsen stab og styret i Norkirken Vennesla

Tale – Galaterbrevet kapittel 1 og 2 – Kristian Nesbu Vatne

Arne Inge Vålandsmyr ble syk og Kristian Nesbu Vatne steppet inn på kort varsel. Han åpnet taleserien om Galaterbrevet. Vil du bruke gruppeopplegget eller bibelkommentarene så kan de lastes ned her.

Nyheter fra Ecuador: video + nyhetsbrev for februar

Infofilm Ecuador februar 2017 from Kristian Nesbu Vatne on Vimeo.

Her kommer en februarhilsen fra familien Valdez i Ecuador.

Tida flyr fort og året 2017 har kommet raskt i gang, på en god måte.

Det vil si vi som familie har vært en del syke i januar med influensa/forkjølelse i to omganger. Siste runde førte til at Annika ble lagt inn på sykehuset med lungebetennelse, influensa og pusteproblemer. Heldigvis kom hun seg raskt og ble skrevet ut etter to dager. Men det var visst en smittsom og aggressiv virustype så hele familien fikk 5 dagers karantene i hjemmet, for å hindre smitte.

Vi trives godt alle sammen. Ungene har hatt semesteravslutning på skolen, en uke med prøver i alle fag og neste uke med eksamener i alle fag, så det har vært litt slitsomt. Men så ble det også en ferieuke og da benyttet vi tida til å reise over grensa til Colombia. Fin tur og mange annerledes opplevelser.

Når det gjelder arbeidet vårt i kirka er vi inne i en god steam. 21. januar deltok rundt 25 personer på et kurs om «hvordan møte mennesker i sorg og krise». Det var nyttig å få med seg noen redskaper i sekken når vi snart drar til jordskjelvområdet. Det gjør vi neste gang i slutten av måneden. Da skal vi gi «psykologisk/mental hjelp» til folk i Manta. Åtte måneder etter skjelvet er det noe av det folk i Manta trenger mest, fikk vi høre på kurset. Noen som hører på dem og som hjelper dem videre og gir håp inn i livene deres.

Santiago og jeg var en tur der i januar og det er så imponerende å se hvordan folk reiser seg igjen. Samtidig får en høre mange tunge historier om folk som har mistet sine kjære, alt de eier og jobben sin. Jeg tenker ofte at det kunne vært meg – det kunne vært oss som satt der uten mat på bordet og uten noen form for hjelp.

Da vi var ute og gikk i bydelen der, hvor regjeringen har bygd nye hus for de som mistet sine hus, møtte vi en gruppe kristne fra en menighet i byen. De var ute og ba for bydelen og det var kjempefint å treffe flere som har kjærlighet og gode planer for bydelen.

Vi ser at området som det bygges på stadig utvides og det skal altså bli 1600 boliger der. Fabrizzio, vår kjentmann som jobber som kaptein i Luftforsvaret i Manta, og som er del av vår menighet i Quito, hvor familien bor, var med oss. Folkene i bydelen har nå spurt han om å begynne en cellegruppe med bibelstudie, og at initiativet kommer fra dem, synes vi er topp. 10 personer samlet seg første gangen de startet, forrige uke.

Vi ser også på nye muligheter for å vise Guds kjærlighet i Quito by, her vi bor. Siden før jul har vi vært utenfor barnesykehuset hver onsdag kveld for å dele ut klemmer og kakao. Folk står utenfor og venter på sine kjære og mange kommer langveis fra og har ikke varme klær, eller mat. Mange føler seg ensomme, er redde og bekymret. Det å være sammen med dem og gi dem noe som varmer oppleves veldig meningsfylt. Av og til ber vi for dem og barnet som er sykt. Forrige gang delte vi ut brød, kakao og kaffe til over 120 mennesker. Vil dere være med og be for denne tjenesten kan dere vite at vi drar ut hver onsdag kveld (midnatt norsk tid).
Da gjenstår det bare å si lykke til med de to store happeningene San Valentin (Dagen for vennskap og kjærlighet) og Karneval (som er en stor vannkrig i by og land i over en uke) som kommer i løpet av februar Takk for forbønn, gaver og omtanke! Sammen er vi et godt team Anne Lise, Santiago, Annika og Martin Sebastian!

Ecuador SantiagoDSC04276

 

Ny daglig leder for Hjerterom kaffe og te

Carl Nicolaysen er ny daglig leder for Hjerterom kaffe og te. Han begynte mandag 13.2 og er nå på full fart inn i alt arbeidet i kafeen. Carl er gift med Maria og sammen har de en datter og venter nummer to til sommeren. Familien bor på Flekkerøya men opprinnelig er Carl fra Asker. Han har erfaring fra kaféarbeid og jobb i Filadelfia Kristiansand. Så vi har fått en dyktig arvtaker etter Linette Moy Vik.

Stikk gjerne innom kaféen og hils på Carl!

17. februar var Linette Moy Vik sin siste dag som dagligleder for Hjerterom kaffe og te. Hennes smittende humør og blide åsyn har bidratt til at kafeen virkelig har vært et bra sted å komme til. Vi takker så mye for hennes gode innsats i kafeen og ønsker henne lykke til videre!

Galaterbrevet over seks søndager

Vi skal bruke seks søndager fremover på å lese og lære mer om Galaterbrevet.

Galaterbrevet er trolig et av de tidligste av de Paulus-brevene vi har bevart. Sannsynligvis er det skrevet en gang like etter år 50. Dermed er det også et av de aller eldste skriftene i Det nye testamentet. Brevet gir et unikt tidsbilde av livet i kirken ca. 20 år etter Jesu død og oppstandelse og av hvordan den unge kirken under ledelse av Peter og Paulus og de andre apostlene strevet med å stable på beina en holdbar tolkning av Jesu lære. Samtidig gir brevet et spennende blikk på livet som Jesu etterfølger også i dag.

Bli med å les!

Datoene:
19.2 – Kap 1 og 2: Rettferdige ved tro. Taler: Arne Inge Vålandsmyr
26.2 – Kap 3: Lov eller tro? Taler: Svein Haugland
05.3 – Kap 4: Guds arvinger. Taler: Øyvind Askedal
12.3 – Kap 5,1-15: Frihet i Kristus. Taler: Kristian Nesbu Vatne
02.4 – Kap 5,16-26: Livet i Ånden. Taler: Sigrun Bjellås
23.4 – Kap 6: Hverandre Taler: Anne Honnemyr

 

Oppdatering:

Her ligger et gruppeopplegg til Galaterbrevet pluss en kommentar til tekstene. Dette er utarbeidet av Norkirken Nedenes. Prøv det ut i din gruppe eller bruk det sammen med din egen bibellesning.

Galaterbrevet-kommentar_Inge Flaat

Gruppeopplegg Galaterbrevet

 

Nyhetsbrev fra familien Valdez

Kjære venner, forbedere og givere!

Vi håper dere har begynt året godt og at vinteren er god i Vennesla!

Vi har sommer og sol året rundt, men nå er det regntid og det betyr noen ettermiddagsbyger hver dag, ikke så galt det. For det meste noen og tyve plussgrader likevel.

Vi har hatt en flott juleferie sammen med storfamilien, etter 8 år i Norge. Så det var etterlengtet for oss alle. Ungene synes det er veldig rart at det er jul, men likevel gøy med andre skikker. Vi har hatt juletre i Ecuador-style, altså en liten cypressbusk, som lukter jul.

Som vi nevnte før jul, var vi ute på juleaften formiddag og delte ut godteriposer, som er noe de aller fleste forbinder med jul. Vi var på gata og så etter de som trengte det mest. Barn, gamle og voksne fikk en klem og en julehilsen og vi koste oss mens vi så de overraskede ansiktene til de som fikk sine små gaver. Nå ble det endelig jul, sang to ungdommer som jobbet med søppelsortering, da vi kom forbi. Klemmer er også luksusvarer og da Santiago omfavnet en alkoholiker og delte ut en godtepose, ble det stille i portrommet. Det var det visst lenge siden noen hadde gjort.

Vi er utrolig takknemlige for det året vi har tilbakelagt. Det har overgått alle våre forventninger og vi er svært opptatt av at det det enda ikke har gått halve tiden som vi skal være her. Vi vil nyte hver en dag før vi drar tilbake.

Nå er ungene i gang med skolen, de gledet seg til å komme i gang igjen. Santiago og jeg er overveldet over at vi er så godt i gang. Da Santiago talte en søndag, fortalte om det vi holder på med og ga folk mulighet til å skrive seg på grupper for forbønn, bli med ut på gata med kakao og brød, besøke syke, og reise til kysten for å hjelpe rammede etter jordskjelvet i vår, fikk vi 100 personer som meldte seg til sammen. Nå har vi brukt opp mobiltelefonsaldoen i forsøk på å kontakte alle og få de aktive med i misjonsarbeidet.

I begynnelsen av desember dro vi hele vår familie og fire til fra menigheten til kysten, rundt 8 timer å kjøre til en by som heter Manta. En befal i militæret, som er med i styret i menigheten vår, jobber der og har ansvaret for alle teltleirene Staten har . Fortsatt bor mange hundre familier i telt, nesten 9 måneder etter skjelvet i april. Mens noen leirer nå stenger, fordi nye hus står klare til folk, er det likevel store behov. Gud har på underlig vis koblet oss på denne prosessen og vi ble med denne flotte kristne militærsjefen på besøk i en helt ny bydel. Folk har fått nye hus, men har ikke jobb eller penger til brød for i morgen, siden alt falt sammen, bokstavelig talt, i skjelvet.

Vi fant også en lokalmenighet som vi nå ønsker å jobbe sammen med. Folk sier det de trenger er kursing for nye yrker. Mange, både voksne og barn har trauma og redsler etter skjelvet og vi holder nå på å kurse oss og folk fra menigheten for å hjelpe folk i bydelen etter traumaer. Folk er svært åpne og glade for at noen vil høre på dem. Vi tenker at dette er en kjempestor mulighet til å hjelpe og gi dem noe som varer, før narkotika, eller ulike religiøse sekter innfinner seg der.

Denne uka drar Santiago og jeg tilbake til Manta for å bli mer kjent med den lokale menigheten som kommer til å drive det meste av arbeidet. Vi skal også opp igjen til bydelen for å bli kjent med flere folk og kanskje be litt i området der. Vi vet det nå er 400 hus der, men at bydelen til sammen kommer til å romme 1600 nye hus.Valdez kolibri

Midt i alt dette har Gud latt oss bli kjent med en av arkitektene for dette boligstrøket. Han er en kristen mann som deltar i en dattermenighet for oss, i nærheten av vår kirke her i Quito. Vi har snakket med han for å se på langsiktige planer. Akkurat nå selges det billige tomter i området, og vi tenker tanken på å kunne være med å bygge opp et bydelshus for å ha  yrkeskurs, fotballbane, møterom og evntuelle bibelstudier på sikt. Det er helt underlig hvor raskt ting har lagt seg til rette.

Utover våren håper vi å ta med grupper fra menigheten vår 1 gang i måneden til Manta, fram til vi drar. Vi jobber ellers med å samle inn penger lokalt og trene folk til å dra. Lørdag 21. januar har vi et heldagskurs i å jobbe med mennesker i sorg og traumer. Det blir interessant.

Dette er litt av vår hverdag, innimellom er det mange møter med mennesker, nye og gamle venner. For mange er det ok å snakke med tidligere ledere og dele hverdagsliv.

Noen av dere husker kanskje jeg nevnte en kvinne som har vært misjonær i Midt-Østen. Neste uke reiser hun til sitt 3. land i Midt-Østen for å dele om Jesus. Det er svært risikofylt og utsatt rolle. Håper dere kan være med og be for henne. Hun trenger fred, beskyttelse og nye språkkunnskaper.

For de som har orket å lese helt hit, vil jeg si takk.

Takk for bønner og økonomisk støtte. Vi er glade for å være her og ber om at dere skal få kjenne velsignelsen tilbake.

Et godt og spennende år ønsker vi dere!

Hilsen
Anne Lise, Santiago, Martin og Annika