KURS: Kairos – Tiden er inne

– Bli kjent med Guds hjerte for folkeslagene!

Bli med på en reise gjennom Bibelen, kirkehistorien, verden i dag og Guds hjerte – med fokus på det tverrkulturelle.

Kairos er et gresk ord for tid – når tiden er inne.

Fra oppstarten i en menighet på Filippinene i 1995, har Kairos nå spredt seg til over 70 nasjoner i alle verdensdeler.

Målgruppen: Kairos er rettet mot menigheter og «vanlige» kristne, men er også aktuelt for kommende og nåværende misjonærer, og alle andre som er engasjert i Guds rike.

Innhold: Kairos gir et sammensatt bilde av misjon, og vil utfordre mange vanlige stereotyper. Med utgangspunkt i en solid bibelsk forankring holder vi Guds hensikter i fokus mens vi ser videre på kirkehistorien, strategiske hensyn og kulturforståelse.

Format: Kairos er en flersidig læringsopplevelse med video-innslag, undervisning, orientering om nye temaer av kursledere, artikler til selvstudie, små oppgaver, gruppesamtaler, korte andakter, forbønn for ulike folkeslag, rollespill og andre aktiviteter. Anbefales!

Finn ut mer — www.kairoskurs.no

Praktisk info

Når: Oppstart 20 jan, kl 18:30
Kurset vil gå over 2 helger + 3 ukekvelder
Helger: 20-22 januar. 10-12 februar (minus lørdag)
Kurskvelder tir.24. jan, 31. jan, 7. feb.

Pris: Kursavgift inkl. materiale + noen enkle måltider: 1000,– kr.

Hvor: Norkirken Vennesla, Venneslaveien 294

Programmet:
Dette er et innholdsrikt og spennende kurs.
Programmet er variert og engasjerende og fordeles på 2 helger og 3 kveldsbolker. Du kan få tilsendt mer detaljert timeplan.

Kontakt for påmelding og ytterligere informasjon:

Kristin og Kjetil Rosseland
Tlf: 91599588
Email: kristinogkjetil(at)gmail.com

Velkommen til Kairos i Norkirken Vennesla !

Note: Also in English!
Course materials are also available in English and we can usually include English speakers without much difficulty. Please let us know if you will be dependent on using English instead of Norwegian.

Jul i hjemmet

Jeg er glad i sesonger og høytider. Jeg er glad for skifter i naturen og skifter i hverdagen. Tenk så kjedelig hvis det alltid var hverdag. Eller at det alltid var sommer. Eller at det var høytid hver dag. Eller jul fra oktober til desember. (Ja, det siste stemmer jo nesten.)

Jeg tror sesonger og høytider er bra for oss mennesker. Det er bra å ha noe å se frem til. Noe å glede seg til. Fellesskap. Fridager. God mat. Stemning.

For meg er hovedgreia med jul at vi feirer Jesus sin bursdag. Vi feirer at vår Gud ble et menneske, født av en vanlig jente her på jorda. Jul er også tradisjoner. Et steg ut av hverdagen og inn i en høytid hvor tiden står litt stille. Det er fellesskap med familie. Trøtte tryner som møtes i pysjen foran TVen med julemorgen fra NRK. God mat og masse mandariner (eller er det klementiner?). Julenøtter og julefilmer. Jeg liker jula.

Jeg er opptatt av å vise troen min og gi den videre til mine barn og de som er i hjemmet mitt. Hvordan gjør jeg det i jula? Mye ligger der allerede som tradisjoner og vaner vi har innarbeidet. Men ofte blir de bare gjort uten at vi tenker så mye over hvorfor. Hvorfor er adventsfargen lilla? Fordi rød og blå blir lilla. Rød representerer jorda og mennesket. Blå representerer himmelen og Gud. Det som skjer i jula er at jord møter himmel og blir lilla. Hvorfor pynter vi med syv-armede lysestaker i vinduene? Fordi syv er et hellig tall. Tre pluss fire er syv. Tre symboliserer den treenige Gud og fire symboliserer jorden med de fire elementer eller de fire himmelretninger. I jula kommer himmelen nærmere jorda i barnet som ble født i stallen. Derfor pynter vi med syv-armede lysestaker. Jeg prøver å forklare til barna mine om hvorfor vi pynter med lilla ting i advent og hvorfor vi pynter med syv-armede lysestaker. Kanskje de lærer noe om tro på den måten?

Julen er full av tradisjoner. Noen har vi med oss fra vår familie, andre har vi fra vår partners familie og noen har vi laget sammen i vårt hjem. Men hvordan er det å endre på tradisjoner? Kan man lage nye tradisjoner? Går det?

Jeg tror det. For to år siden innførte vi en ny tradisjon på julaften: Julespill. Vi har lyst å lære våre barn at julen handler om Jesusbarnet og at det meste av tradisjoner og vaner rundt jul peker på barnet i krybben. For eksempel gavene. Hvorfor gir vi gaver til hverandre? For å hjelpe handelsstanden og få forbrukersamfunnet til å gå rundt? Nei, vi gir gaver for å minnes at Jesus var en gave til verden.

Dette er ikke så lett å forklare til barna. Gavene i seg selv tar mest fokus og ikke det de peker mot. Så hørte jeg fra en klok dame om hvordan de gjorde det i hennes hjem. Der hadde de hvert år et julespill før de åpnet gavene. Julespillet handlet om juleevangeliet og de vise menn som kom med gaver til Jesus barnet.

Måten de gjorde det på var å skrive opp alle rollene på lapper. Legge dem i en hatt og så trakk alle en rolle, store som små. Det skaper mye humor hvis bestefar blir Jesusbarnet og minstegutten blir Maria. Her er mye humor viktig. Deretter var det en forteller som leste opp juleevangeliet (Lukas 2,1-20 + Matteus 2,9-11) og folk spilte ut sin rolle når de ble nevnt.

Da barna var mindre lekte vi julehistorien med kosedyr, leker og figurer. Vi hadde Jesusbarnet, Maria og Josef i sentrum, og så var det en haug av andre kosedyr, leker og nisser som også ville være med å se Jesusbarnet. Ved å leke bibelhistorien kan det bli lettere for barna å skjønne fortellingene og huske dem videre.

Julen i hjemmet er en vakker tid. Uansett om det blir snø eller ikke, så vet vi at jul blir det. For meg finnes det ikke noe vakrere enn å feire at himmelen møter jorden i det lille Jesusbarnet som ble født i en stall for over 2000 år siden. God jul!

 

Flere tips til aktiviteter i jula

Sporløp

Lag en sporløype! F.eks med et bibelvers man deler opp i biter og skriver på lapper som man henger rundt i huset eller ute i hagen. Forslag til bibelvers kan være Lukas 2,14: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» Eller en større del av juleevangeliet som man klipper opp og leser når man finner hver lapp. For å gi hint om hvor neste post er kan man enten tegne stedet slik at de minste barna henger med. Hvis man bare har større barn som kan lese, så kan man skrive opp hintene. «Neste post er der det er iskaldt», «det lille rommet som lukter vondt etter at pappa har besøkt det», «der vi pleier å lagre grillen». Når alle postene er funnet kan man legge sammen bibelverset og lese det. Så kan man feire med en premie etterpå.

Julebukk

Dette er en gammel tradisjon i Norge som igjen kan bli en hit syns jeg. Det minner om Halloween, bare mye hyggeligere (men det er kanskje spenningen barna ønsker?). Man samler en gjeng, kler seg ut i festlige kostymer og går så på dørene i nabolaget for å synge julesanger og spre juleglede. Med seg har man en kurv hvor tilskuerne kan putte litt julegodt og julekaker i (ja, for vi har jo overflod av dette i jula).

Filmkveld med overnatting i stua

Finn en flott film. Med eldre barn kan man feks se alle Ringenes Herre filmene. Eller Narnia filmene. Eller «Prinsen av Egypt» med yngre barn. Rigg til kino i stua med madrasser og masse puter på gulvet. Etter kinoen kan lekesloss litt før man legger seg til å sove. Eller ligge å prate utover natta. Dette skaper gode minner for barna!

Se juleevangeliet på Netflix

The Bible er en miniserie på 10 episoder som tar for seg den store fortellingen i Bibelen. Episode 6 heter «Hope» og handler om Jesu fødsel. Aldersgrensen er 15 år.

Leker til juleselskapet

Juleselskap kan være kjedelige. Men hvis man putter inn litt selskapsleker med futt i, så kan stemningen fort bli en annen.

  • Smelt isbiten. Del opp i passende antall lag med ca 4-5 på hvert lag. Alle lag får en isbit hver. Poenget er å smelte isbiten fortest mulig. Det er kun lov å sende isbiten fra hånd til hånd. Ikke lov å bruke andre hjelpemidler (kaffekopper osv.)
  • Gjett hvem? Denne leken har flere runder. Den begynner med at man deler i 2 lag med alt fra 5 til 10 personer på hvert lag. Så skal alle skrive navnet på en kjent person på en lapp. Ingen andre skal se denne. Alle lappene legges i en felles bolle.
  • Ta opp fire voksne som får hver sin spiseskje med et tent te-lys i. Ta så opp 4 barn som får hver sin vannpistol. Leken går ut på å slukke flammen på te-lyset først. Gøy.
  • Ta opp fire voksne som får klint barberskum i ansiktet. Ta så opp 4 andre som skal kaste popcorn eller ostepops og få dem til å feste seg i barberskummet. Ta tiden på 30 sekunder og det laget som har klart å få flest objekt festet i barberskummen har vunnet.
  • Supermorsom quizvariant. Passer best dersom deltagerne kjenner hverandre fra før. Alle får utdelt kulepenn og papir, og lager en liste med fem ting de liker og fem ting de ikke liker (og skriver navnet sitt nederst på arket). Personen som styrer leken samler inn lappene. Disse blir deretter lest opp (oppleseren setter et nummer på hvert av arkene, og sier dette nummeret høyt før innholdet leses opp). De andre deltagerne skriver ned hvem de tror hver av listene tilhører. Den med flest riktige svar har vunnet leken.

 

(Artikkelen har også stått på trykk i Hjerterommagasinet nr 2 2016)

Desemberhilsen fra Ecuador

Vi tenker på alle dere i mørket i nord som kan kose dere med advent!
Her på ekvator er det ikke noen adventsfeiring i kirkene eller samfunnet ellers, bortsett fra at mange allerede har satt opp juletreet inne. Det er kanskje en form for venting på julen.

For oss er det om å gjøre å finne en balanse mellom våre norske tradisjoner og samtidig leve de ecuadorianske tradisjonene. Så vi har adventskalender på veggen og adventslys på stuebordet. Men juletreet vil vi vente litt med.

Det har vært en fin og innholdsrik høst for oss her i Quito, i Andesfjellene. Det tar litt tid å komme på plass i et nytt land , i et tomt hus. Men tilpasningene har gått over all forventning. Annika(9) og Martin Sebastian(12) har begynt på en skole som ligger tre kvartal unna oss. Det er ikke trygt nok å gå til skolen, så de tar skolebuss.De liker seg godt og har fått venner på skolen sin nå. Spansken går fint og de skriver på både engelsk og spansk nå, noe jeg er litt imponert over.

Santiago og jeg jobber i den lokale menigheten med å bygge opp et sterkt diakonalt arbeid og misjon. Det handler om å prøve å være en menighet som bryr seg i nabolaget, i byen og i landet. Det er store forskjeller i dette vakre landet og vi har vært ute for å dele ut kakao og ferskt brød på kveldene , særlig utenfor et barnesykehus. Akkurat nå skal vi til kysten av Ecuador for å se hvordan vi kan bidra med noe til de mange tusen som ble rammet av jordskjelv i april i år. Fortsatt bor mange i teltleirer fordi de mistet huset sitt og uten jobb er det ikke lett å komme videre. Vi har en mann i menigheten som jobber der i det militære og har ansvaret for leirene, han skal vise oss rundt og la oss bli kjent med behovene. Han mener at klemmer, og ører til å lytte til folk er noe av det folk trenger mest nå. Det blir spennende å se. Dette er rundt 8-10 timer unna der vi bor. Vi tar med oss et team fra menigheten og barna våre skal også være med denne gangen.

Når det gjelder jobb har jeg lyst til å nevne noen flere ting som vi deltar i. Jeg, Anne Lise er med på et engelskkurs som foregår en kveld i uka i kirka. Det er et gratistilbud til folk som vil lære og praktisere engelsk og der kommer det stadig mange nye folk.

Ellers har vi blitt kjent med mange unge fra Venezuela som har kommet til Ecuador det siste året for å finne arbeid. Landet er kjørt på skakke og det finnes knapt mat der, så arbeidsinnvandringen er stor, og ecuadorianere er skeptiske til folk som kommer og «stjeler » jobbene fra dem. I kirka er det ca 5-7 familier som bor på hostal og leter etter jobb. De har et minimum å leve på og sliter med å finne jobb og venner. Vi har adoptert dem litt, invitert dem hjem og det virker som de trenger litt omsorg. Så de skal til oss i romjula for å feire jul i et hjem i et fremmed land, så de slipper å være alene på et stusslig hotellrom.

Vi har også blitt kjent med ei dame som har vært misjonær i Midt-Østen og som nå er på vei tilbake igjen til et nytt land for å snakke om Jesus blant muslimer. Det har vært spennende og inspirerende å høre fra henne og lære mer om det. Det er en trend i Ecuador nå der kirkene sender misjonærer til 10/40-vinduet, altså de mest unådde områdene for kristen tro, i verden.

Det er mange spennende ting som skjer. Vi vil si takk til alle som på ulike måter gjør det mulig for oss å være her i Ecuador. Vi håper dere føler dere medvirkende til alt det Gud driver på med her i vår menighet. Vi ønsker dere en riktig god advent og juletid!

Mvh Anne Lise og Santiago Valdez i Ecuador

Julegaveaksjon – gi en gave som varer

Bli med på å:

  • hjelpe familier til å ha et godt menighetstilbud og frimodig leve kristenlivet på hjemmebane
  • la barn og unge ha et trygt miljø, mulighet til å finne venner, bli lært opp i troen på Jesus Kristus
  • utvikle sang- og musikkarbeidet med dyktige ledere og spennende tiltak
  • gjøre Vennesla til et litt bedre sted å bo gjennom naboarbeid, Hjerterom kaffe og te og andre utadrettede tiltak
  • støtte bibeloversettelse og menighetsarbeid i Mali
  • støtte misjonærer og diakonalt arbeid i Ecuador

GI JESUS KRISTUS TIL NYE GENERASJONER OG FOLKESLAG!

3 måter å gi på:

  • Vipps din gave til 54839
  • sett over din gave til kontonummer: 3100 10 34831
  • gi din gave i kollekten på søndagsgudstjenestene i advent

Menighetsmøte 21.11

Mandag 21.11 kl 19 er det menighetsmøte.

Aktuelt:

  • Arbeidsgruppa for bygg legger fram sitt arbeid
  • Økonomi
  • Fellesmøter/samarbeid med bygdas menigheter
  • Eventuelt

Velkommen!

Hilsen styret