Mitt vitnesbyrd: Ole Petter Omdal

Jeg har vært så heldig og fått en kristen og trygg oppvekst, og jeg gikk tidligere på søndagsskolen her på bedehuset. Etterhvert som årene gikk, kom jeg lenger og lenger bort fra bedehuset og den barnetroa jeg hadde fått med meg i oppveksten. Uten at det var noe klart bevisst valg å ikke følge Jesus, ble det bare slik ettersom kameratene mine og det miljøet jeg vanket i ikke hadde noe tilknytning til bedehusmiljøet. Jeg levde langt i fra et plettfritt liv, selv om jeg av og til kunne være ganske snill og grei.
Jeg har på et vis hatt barnetroa i hele mitt liv, jeg ba både til Gud og Jesus med jevne mellomrom og var vel egentlig litt i tvil om jeg kanskje kunne greie å smette inn i himmelen hvis jeg oppførte meg sånn tålig greit. Jeg hadde tidligere også et slags håp om at det ville komme en slags andre sjanse etter døden der man kunne gjøre et valg hvis man trodde litt på Jesus og Gud. Jeg har senere skjønt at jeg her var helt på villspor, da det kun er via et helt klart ja til Jesus at himmelriket kan nås.

Etterhvert som tiden gikk, fi kk jeg følelse av at det var en dimensjon eller ett eller annet som manglet i mitt liv. Jeg så og følte at mange kristne mennesker rundt meg hadde noe som ikke jeg hadde, de kunne feste og ha det gøy uten å drikke en masse alkohol. Vennskapet og miljøet virket også mer ekte og ærlig, selv om det sikkert var noe å sette fi ngeren på der også. Jeg ble også mer og mer bevisst på å gi barna mine en trygg og god oppvekst, og da hadde jeg min egen kristne oppvekst i bakhodet (kjærlighet, trygghet og ærlighet).

Etterhvert, så skjønte jeg at ikke alle hadde fått den tryggheten og de verdiene som jeg hadde fått i oppveksten og i hjemmet (ekte og ærlig kristenliv). Jeg tenkte at det kanskje var noe som lå fundamentert og gjennomsyret livet til de kristne. Jeg så hvordan de levde og oppførte seg, og registrerte at det var en forskjell (husk at vi er alle vitner i hverdagen, og det verste vi kan gjøre er å være falske for å holde en fi n fasade). Jeg hadde på dette tidspunktet flere kristne arbeidskollegaer i Kruse Smith som jeg da jobbet for. Videre hadde jeg ei kristen søster, og jeg så ofte til hennes vennekrets. Jeg levde livet og hadde det egentlig ganske bra. Psykisk hadde jeg ingen videre problemer, en grei jobb hadde jeg, familie og venner var som det skulle, men jeg hadde altså registrert at andre hadde noe som ikke jeg hadde og levde et noe annerledes liv.

Da jeg ble spurt om jeg ville være med på Alphakurs, var det veldig lett å svare ja. Han som spurte ble veldig overrasket da jeg svarte ja umiddelbart (vi må alle være frimodige). På Alphakurset falt brikkene på plass, jeg fi kk en indre forståelse av at dette var riktig, og for meg ble det veldig logisk (realist/ingeniør som jeg var). Temaene det ble undervist om hang i sammen, og jeg så helt klart at hvis alle kunne greie å leve et liv som endret seg litt i retning av det som Jesus og Bibelen sier, så ville samfunnet vi lever i bli mye bedre. Jeg ble etter hvert helt overbevist om at å si ja til Jesus var det eneste riktige, og jeg bekjente med min munn og trodde med mitt hjerte at Jesus var Herre og Gud.

Hva har så skjedde med mitt liv? Før syntes jeg det var litt trist og kjedelig når jeg hørte om en som var kristelig: “Det blir nok ikke noe fest og moro med den karen.” I dag er det ikke noe som gleder meg mer enn når jeg hører om noen som blir frelst. Selv om jeg fortsatt føler jeg har langt igjen, har jeg en følelse av å stadig være på vei videre. Kristenlivet går litt i bølger, men det er ikke tvil om at jo mer en søker Gud, jo sterkere og mer virkningsfullt blir kristenlivet. For meg er det derfor viktig å søke videre og utvikle mitt forhold til Gud (helliggjørelse). Det blir da viktig å prøve og lese mer i Bibelen, være med i diverse kristent arbeid, høre forkynnelse og være med i ett (eller fl ere) kristne fellesskap, og ikke minst så er bønn veldig viktig. Målet mitt er å bli mer frimodig og bli et bedre lys og vitne i hverdagen. Det aller viktigste er å nå nye for Gud.

Giveraksjon 2006

«Det handler om å skape fremtid og håp» Vi ønsker både å inspirere og oppfordre til å bli med i fast givertjeneste til arbeidet som skjer gjennom forsamlingen. ”Det handler om å skape fremtid og håp!” Om omsorg, fellesskap, opplæring, glede og godt miljø for små og store. Om at alle skal vokse i troen på Jesus, og at flere skal få oppleve at livet med Han er relevant og godt! Dette trenger vi både menneskelige og økonomiske ressurser til.
I fast givertjeneste velger man selv hvor ofte og hvor mye man vil gi. Det er muligheter for å få skattefradrag på gaven. Man kan velge om gaven skal gå til helheten, eller man kan øremerke gaven, eller deler av gaven, til spesielle områder: Barn og ungdom – Voksne – Musikk – Bygg – Misjon (Mali, Burjat og Kontakten)
Ta kontakt hvis du ønsker mer informasjon om fast givertjeneste, ønsker å bli med i fast givertjeneste eller ønsker å endre din næværende givertjeneste:
Anne Honnemyr 99 39 24 04 anne@bedehuset.com
Gunnar A Fidjeland 38 15 71 29 gunnar.fidjeland@osmail.no

Aprilbrev fra redaktøren

”Den lokale menighet er verdens håp,” sier Bill Hybels som er hovedpastor i Willow Creek. Han viser videre til Apg. 2, og hvordan fellesskapet mellom de kristne fungerte. Er Bill sine ord svulstige, amerikanske og langt fra venndølske forhold? Eller tør vi si om fellesskapet på Vennesla bedehus at vi er, eller i alle fall arbeider for å være, bygdas og verdens håp? Det er mulig andre ord kommuniserer bedre inn i vår setting, men la oss holde fast på innholdet; være verdens håp!
Det kristne fellesskapet kan forvandle menneskers hjerter! Bibelens radikale budskap om kraften i Jesu kjærlighet er gitt til fellesskapet. Denne kjærligheten kan beseire synd, fjerne skam, helbrede sår, forsone fiender, lappe sammen ødelagte drømmer, trøste og reise opp igjen, forandre verden; et liv om gangen… Tenk om mange forsamlinger og menigheter er så fylt av Guds kraft at de ikke kan annet enn å spre godhet, fred, kjærlighet og glede. Tenk om vi kan være sånn! Hva hadde ikke det betydd for våre familier, venner, kollegaer og naboer? Hva hadde ikke det betydd for Venneslas mange barn, unge og voksne?
Det kristne fellesskapet har et enormt potensiale!
Vi har flere hos oss som kan fortelle at når sorgen, prøvelsene og lidelsene kom, så viste brødrene og søstrene – fellesskapet – stor omsorg og kjærlighet. Det at andre på denne måten bærer byrdene sammen, er med på å mildne smerten og de harde slag. Tenk på det potensialet i fellesskapet – tenk hvis dette gradvis sprer mer og mer om seg. Tenk på alle de mennesker som på denne måten kan få hjelp, omsorg, fellesskap og en smak av Guds kjærlighet! Ser vi smått på det vi holder på med? Ser vi på det som sunne aktiviteter?
Ser vi på det som et viktig fritidsengasjement? Løft øynene – for dette er det viktigste av alt! Han vi tror på, og fellesskapet Han har gitt oss kan forvandle menneskers liv! Det kan skape håp og fremtid både i dette livet, og i evigheten som deretter venter!
Anne

Mitt vitnesbyrd: Tove Marit Bårdsen

Du har sikkert mange ganger blitt møtt av smilet hennes, og at det smitter har du sikkert også merket. Tove Marit er ofte å se på bedehuset, og det har hun alltid vært. ”Jeg har vokst opp her”, sier hun.

Jeg fikk avtalt å treffe Tove Marit på bedehuset en kveld for å slå av en prat. Hun var selvfølgelig på plass før jeg ankom – hun er nok typen som alltid er blant de første som kommer for å ordne til slik at det skal bli trivelig for oss andre å komme. Vi hadde en trivelig prat om mangt og meget, og nå skal du få høre hva jeg sitter igjen med.

Tove Marit er på bedehuset 2-3 ganger i uka, og hun sier selv det gøyeste hun gjør er å pynte der. Derfor er hun både med i kreativ gruppe og hun er møtevert. Hennes tanke er at folk skal føle seg godt tatt i mot, både ved at de blir ønsket velkommen og ved at det er pyntet fi nt for dem. Dette er helt klart hennes nådegaver. Hvem har ikke blitt glad ved å se hennes blide ansikt, og hvem har ikke kjent glede over å se bedehuset så fint pyntet som det er for tiden?

Tove Marit velger å kalle seg beskjeden. Hun er blant dem som liker å ha mange praktiske oppgaver i forsamlingen, og gjerne slike som hun ikke stikker seg fram på. Det er godt at også slike personer finnes, for da kan legemet fungere. Likevel er ikke Tove Marit bare beskjeden. Hun elsker å skravle med venner, hun ønsker folk velkommen til søndagsmøtene, hun underviser
på søndagskolen, og sist men ikke minst har hun ofte et
vitnesbyrd å dele med oss.

Når det gjelder søndagsmøtene er hun veldig klar: ”Jeg gleder meg til søndagen. Det er ukas høydepunkt. Da er jeg alltid på plass, for jeg føler jeg går glipp av noe dersom jeg ikke kommer. Møtene er veldig bra. Det er bra sang og forkynnelse, og det er veldig gøy å treffe folk. Folk er så
positive her.”

Drømmen hennes er at bedehuset skal bli overfylt, slik at vi må bygge det større. Hun ønsker at mange skal bli frelst, og at folk skal trives og få et positivt inntrykk av å være på bedehuset.

Dette er etter min mening Tove Marit; bare smilende og positiv! Er det ikke fantastisk med slike mennesker?

Bedehuset.com

Velkommen til «oppfriskningen» av Bedehuset.com.

For tiden er det kanskje veldig rotete her, men saken jobbes med ofte!
Bedehuset.com har nå dynamisk innhold! I praksis betyr dette at hjemmesiden er mye enklere å oppdatere, ergo kan vi forvente nyheter på denne siden oftere! 🙂