I Guds frie natur

Helt parallelt, og uten å vite om hverandre, har to nye grupper vært under planlegging denne høsten. Begge startet opp de første dagene i denne måneden, og selv om målgruppene er forskjellige, finnes det mange likhetstrekk.

Vi som har tatt initiativ til dette har som mål å komme oss ut i naturen og å ha det gøy. (Sagt mellom oss: Dette starter vi for at vi selv har lyst til det). Det kommer helt sikkert til å konkurrere og kollidere med andre opplegg og aktiviteter på bedehuset, men tanken er at dette skal bli et tilbud for å favne enda flere, både på- og utenfor bedehuset.
Dette skal det være lett å invitere med seg folk på. Vi planlegger og arrangerer turene, og alle i målgruppene som har lyst og anledning, kan bli med. Kan det bli enklere?

Den ene gruppa, med Rune Syvertsen og Øyvind Håverstad i spissen satser på å få ungdom med på spennende friluftsopplevelser. Foreløpig kaller de seg «Friluftslivsgruppa», men de har en navnekonkurranse på gang, så det kommer nok noe spenstigere etter hvert. Drømmen er å få gitt både åndelige og menneskelige utfordringer til ungdommene. Når dette leses, har de nok hatt sin første tur, for planen er at første helga i oktober skal tilbringes med fiskestang i området rundt Haukeliseter.

Den andre gruppa er det Tore Jan Hodnemyr og undertegnede som har dradd i gang. Vi ønsker å samle pappaer med barn, og har derfor foreløpig døpt gruppa til «Pappa på tur». Tanken er at barna har det gøy sammen med pappaer som holder på med ting som de liker. Først ut var fisking med not ved Drivenesøya i Venneslafjorden. Som bildene viser, så var stemningen stor og fiskene mange (319 aurer på to kast).
Hvis du er nysgjerrig på den videre ferden, så er det bare å følge med på www.NormisjonVennesla.no Der skal du bli holdt informert om hva som har skjedd, og hva som skal skje.

Vår filosofi er at dersom vi har det gøy, så vil også andre like det. Dette er ment som et reint overskuddsforetak som skal gi energi og ikke ta. Dersom dette høres gøy ut, så kommer du 🙂

Oktoberbrev fra redaktøren

TILBUD!
Har du tenkt over, ja både tenkt på og kjent dypt inni deg, hvor fantastisk det kristne budskapet virkelig er? Hvilket tilbud til oss mennesker!
Jeg tror at både jantelov og fokus i mye forkynnelse opp igjennom årene har ført til at mange kjenner veldig sterkt på at vi er fattige, arme syndere som ikke på noen måte strekker til. ” Du skal ikke tro du er noe, du er i alle fall ikke god nok!”
Kanskje har noen opplevd dette så sterkt at det har stengt helt for fortsettelsen. For det å være kristen handler ikke om at vi ikke er gode nok, eller at vi må prestere og leve opp til en viss standard. Det handler rett og slett om å ta i mot at Jesus døde på korset for meg, og han gjorde det fordi han elsker meg så høyt! Jesus sier at han vil betale for mine feilgrep, uansett hvor små eller store de er, UANSETT! Jeg kan bare si ja takk – hvilken FRIHET!
Tenk for et livsforvandlende tilbud vi kan formidle!
God høst!
Anne

Vi stikker innom: Undervisningskveldene

Det skjer mye spennende på bedehuset denne høsten, og noe av det er undervisningskveldene midt i uka. Jeg tok en tur innom både ”Kurs for vekst” og ”Lovsangsskolen” for å se hva det er som foregår der…

På ”Kurs for vekst” er det i høst et undervisningsopplegg om Apostlenes gjerninger hvor Knut Svein Dale underviser. Han har hatt dette opplegget mange ganger før på ulike steder i Agder. Likevel var han utrolig entusiastisk og engasjerende, og da jeg spurte han om hvordan han klarer å stå på slik, svarte han at dette er inspirerende for han ogsø. Det gir han mye å undervise om den boka som viser hvordan de første kristne levde. De er forbilder på hvordan vi skal leve vøre liv. På hver kurskveld er det film, litt mat og undervisning. ”Ta imot – det er mat fra Himmelen”, sa Knut Svein Dale før vi startet. Filmen var utrolig flott. Den er som en spillefi lm, men alt som blir sagt er hentet direkte fra Bibelen. Vi så fra kap.6-9 bl.a. når Stefanus ble steinet og Saulus` dramatiske ferd til Damaskus. “Stefanus, den første kristne martyren, ble beskrevet som en mann full av nåde og kraft”, sa Knut Svein Dale, og utfordret oss med følgende spørsmål: ”Hva ville naboer, barn, kolleger og andre sagt for å beskrive de?” Ikke lett å si… Han snakket også om at det er de samme kjennetegn på disipler før og nå: De har ører som hører Guds stemme og føtter som går når Gud sier ”gå”. Ca 50, de fleste godt voksne, fikk med seg undervisningen denne kvelden.

Neste kveld møtte jeg en noe yngre forsamling. Da var jeg innom ”Lovsangsskolen” som Per Erik Olsen og Bjørn Aslaksen har i høst. Det var ca 40 deltakere som fi kk med seg undervisning om forsoning og lovprisning. Bjørn Aslaksen hadde pyntet seg i ny jakke, ”for det må jeg når jeg skal snakke om Jesu oppstandelse og hans fullbragte verk!” Han underviste også om at hver bok i Bibelen sier noe om Jesus. Det var lett stemning, med innlagt konkurransespørsmål hvor den heldige vinner fikk med seg en CDplate. Etter pausen sang Bjørn Aslaksen en av sine egne sanger: ”Jeg vet at min befrier lever”, før Per Erik & Co ledet oss i lovsang. Når det er lovsang kan vi ”koble oss på ” til Gud, tilbe Han og gi Han all ære. Det handler ikke om å prestere noe selv. Jeg spurte et par jenter om hvorfor de går på lovsangsskolen. De svarte at det er moro, og de antydet at de stort sett bor på bedehuset, så da var det jo naturlig å stikke innom denne kvelden også…

Etter to undervisningskvelder skjønner jeg at vi er utrolig heldige som har fått disse flotte menneskene til å komme på bedehuset og undervise denne høsten. Det er bra med søndagsmøtene, men man trenger liksom noe mer, og det får vi nå! Det jeg ikke skjønner helt, er hvorfor det var så stor aldersforskjell på de to gruppene jeg var innom, for det er ingen grunn til å la være å gå på Apostlenes gjerninger fordi man er ung, eller lovsangsskolen fordi man er gammel.

En kjas med Helene Fjell

Det er vel ikke bare jeg som har lurt på hvem hun er, den nye unge, lyse, pene dama som dukket opp på bedehuset i vår. Kjæresten til Per Erik, sies det.
Det er torsdag og snart klart for en ny runde med lovsangsskole. Noen minutter før det ringer inn setter vi oss ned i kjelleren for en prat. Og det er helt ufattelig hvor mye fornuftig enkelte kan få sagt i løpet av en halv time! Hun er flink med ord, den dama. I tillegg til et vakkert ytre, skjønner jeg også i løpet av intervjuet at hun har mange flotte indre kvaliteter. – La oss ta det med Per Erik først. Fikk du bare øye på han en gang han holdt på å rive i stykker en bass (det ser nesten sånn ut når han utfolder seg på det verste)? – Nei da. Vi har kjent hverandre fra videregående. Jeg sytten, han atten. Foreldrene har hytte på Flekkerøya, så vi har hatt noe kontakt i mange år. I vår begynte det å dra seg til… (noen som husker ei som smilte konstant under hele åptaturen?!!)

– Du er fra byen, eller? – Jeg har bodd på Flekkerøya siden jeg var to, men har nok ikke den breieste dialekten. Det skyldes vel at mamma er fra byen, og dessuten har jeg bodd lenge hjemmefra. – Du ser himla sprek ut. Har du drevet mye med idrett? – Nei, det har ikke blitt så mye av det. Synes volleyball er gøy og prøver å jogge tre ganger i uka. Ellers er det sjøen som er det store for meg. Fisking og bading. Fjellet har til nå ikke vært mi greie. Går litt på ski, men da må det være i mitt eget tempo!

– Du vanket i kristne miljøer i ungdomstiden? – Med kristen familie ble det til det. Ikke minst har jeg likt å komme meg ut. Treffe folk. Være der det skjer! Jeg spilte i korps noen år og har alltid vært med i kor på Flekkerøya. Vært ungdomsleder helt siden jeg var fjorten og knapt var en ungdom selv(!) Jeg har drevet dansegruppe i Kings kid (Ungdom i oppdrags barnearbeid).

– Stavanger ble etter hvert byen for deg? – Stemmer. Først gikk jeg på Acta, IMI-kirkens bibelskole, i ett år. Etterpå hoppet jeg på et treårig studie i personalledelse ved det som nå er blitt Universitetet i Stavanger. Jeg var ferdig med barchelorgraden i fjor vår. Etter det ble det salg av klær, før jeg startet med å jobbe i Color Line. Tar imot bestillinger fra folk som ikke synes nettet er rette plassen å bestille billetter på. Trives godt der, selv om det ikke er så veldig relatert til utdanningen. Hvem vet? Kanskje finnes det en lederjobb der etter hvert. Jeg liker å administrere. Ha kontroll. Er nok heller detaljorientert. Men det er ikke bare å søke på en lederjobb uten å kjenne bedriften fra før.

– Vennesla bedehus, en slags Stavanger IMI i miniatyr, du trives her? I det hun skal til å svare, merker jeg at nå blir hun ivrig : – Ja, veldig. Jeg kjente bare Per, men ble veldig godt tatt imot. Dere er så inkluderende og imøtekommende! Interessert i hver enkelt som kommer! Kort sagt, så stortrives jeg! Jeg merker at denne menigheten vil noe. Det er stort fokus på å få flere med. Jesus står i sentrum! – Du sa ja til å bli yngresleder? – Ja, jeg liker ungdomsarbeid. Jeg jobbet med den aldersgruppen i flere år da jeg var i Stavanger. Det er en viktig alder. Tok sjøl avgjørelsen om å bli en kristen i den alderen. De har ikke rukket å bli tenåringer enda, men har mye å komme med. De er en viktig del av forsamlingen, og mange kommer fra ikke-kristne hjem. Jeg opplever at jeg kommuniserer godt med dem. I all overflødighet : Hun er som en stor magnet for disse 10-13 åringene! Hun gir seg som ungdomsleder på Flekkerøya til jul. Bortsett fra å lede ei cellegruppe på elleve jenter fra 9.- og 10.klasse – pluss lillebror! Det opplever hun som viktig relasjonsbygging. Hun har god kommunikasjon med tenåringene. Via mobilen spør de om Helene vil be for dem. Mindre tid på Flekkerøya betyr mer tid på Vennesla bedehus. Og det sier ikke vi venndøler nei til. Vi er svært glade og takknemlige for at hun havnet hos oss. Vi trenger Helene. Enda en brikke som har falt på plass! Enda en positiv nyhet. Det begynner å bli mange av dem nå!

Oktoberglimt

Små og store glimt fra styre og stab.
Hjemmesiden har ikke fungert siden i sommer, det samme gjelder mailadressene til Kjetil Viland og Anne Honnemyr (se nye adresser på s.2). Alt dette pga domenetrøbbel. Forsamlingen har fått ny nettadresse: www.normisjonvennesla.no Morten Abrahamsen har overtatt Jørn Anton Hagens tjeneste med lyd og teknikk. Det kom mange tanker fram under medlemsmøtet der ”Konfirmasjon i forsamlingen” var tema. Styre og stab arbeider videre med saken. Bedehusposten vil heretter bli sendt ut til alle medlemmer, i tillegg til annonsører og andre som ønsker det. Driftsstyret gjør dugnadsinnsats for å få ned portoutgiftene. Ta gjerne kontakt hvis du vil være med og dele ut posten. ”Kodiss” er navnet på ei nyetablert ledergruppe som skal ha hovedansvar for alt ungdomsarbeid i forsamlingen. I denne gruppa er: Kariann Dale, Helene Fjell, Børge Litleskaret, Mats Wennerberg, Per Erik Olsen og Kjetil Viland. Vi kommer tilbake med en bredere presentasjon.

29.-30.september deltok ca.15 fra forsamlingen på Global Leadership Summit i Salem i Kristiansand. Konferansen fra Willow Creek har som mål å utvikle og utruste ledere i menigheter og forsamlinger. Konferansen sendes på storskjerm til 70 000 deltakere i 160 byer. Hovedpastor i Willow Creek, Bill Hybles og Bono i U2 er noen av dem de fikk høre og se denne helga. Det er forsamlingskonferanse i Trondheim 3.-5.november. Utsendinger fra bedehuset er Anne Honnemyr, Kristin og Kjetil Viland, Johanne og Svein Haugland og Bente Mattingsdal.

Det har i høst vært opprustning av uteområdet i barnehagen. Foreldre har stilt med bil og henger for å hente knust asfalt på Kjevik som barnehagen fikk for å ha til underlag i den nye sykkelløypa. De stilte også opp med spade og trillebår for å grave, rydde og fjerne ugress. Flott dugnadsinnsats! En annen som har stilt opp og gjort en god jobb er Jan Vidar Mattingsdal. Han har planlagt arbeidet, og han har sørget for at porten og veien ned til barnehagen er blitt mer brukervennlig for handicappede. Han har også sørget for å få ledet vekk vannet som laget bekk på lekeområdet. Takk for god innsats!
Barnehagen tar gjerne imot traktorer og trehjulsykler til den nye sykkelløypa! Ta kontakt på tlf.38 15 72 00. Driftsstyret undersøker muligheter og pris i forhold til innkjøp av varmepumper til bedehuset. Det går mange penger til strøm, og sannsynligvis er det en del å spare her.

Mitt vitnesbyrd: Svanhild L. Aanonsen

At ting kan skje i møte med Gud, det hører vi om og vet. Men at det kan skje noe med meg, nei det blir litt for veldig…
Sikkert mange som kan det der med å lese i Bibelen. Men jeg tror også noen sliter og ikke har ork;” Det gir meg ikke noe….”
Da vil jeg anbefale deg å prøve igjen! Få tak i en bibelleseplan (høres litt kjedelig, men det æ ikkje det 🙂 åpne Bibelen og tenk at, faktisk nå kan jeg bli møtt av Gud!!! Det har gjort noe med mitt liv, egentlig veldig mye….
I Hebr. 4,12 ståe det at “ Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger gjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein.”
Det er ikke en hvilken som helst bok!!! Syns du skal prøve, tror Jesus har mye han vil si til deg. Joh 1,14: “Og ordet ble menneske og tok bolig i blant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne sønn har fra sin Far, FULL AV NåDE OG SANNHET!!!”
Mvh Svanhild Langerak ånonsen

Friluftslivsgruppa!

Ikke glem navnekonkurransen for friluftlivsgruppa. Beste forslag og raskeste forslag vil bli premiert!

Mer informsjon om gruppa i resten (les mer) av artikkelen.
Her får du et par dokumenter med nyttig informasjon:
Generell info om gruppa: link
Info om første turen: link
Du bør også sende en mail til friluftslivgruppa@hotmail.com og si at du ønsker informsjon om kommende turer, så blir du meldt på maillisten.

5 om Jesus

Noen av våre flotte unge mennesker fikk spørsmålet: Hva betyr Jesus for deg? Ikke noe lett spørsmål å svare raskt på, men ungdommen var ikke i tvil. Tenk deg at du hadde blitt møtt av en journalist på gata og fått det samme spørsmålet. Hva ville du ha svart?
Børge Litleskar
19 år
Han betyr mye. Han er med på å gjøre livet “hipt og fresh”. Jeg har alltid vært en kristen, og det har alltid betydd mye for meg. Det er likevel i de siste årene at jeg har forstått mer av hvor stor Han er.

Simon Ã…nonsen
15 år
Du sliter hvis du ikke tror på Jesus, for da kommer du ikke til himmelen. Det er godt å ha en å be til, for Han har lovet å alltid høre på oss. Jeg tror Jesus er det eneste rette.

Hege Jeanett Lunden (til venstre)
19 år
Jo mer tid jeg bruker på Jesus, jo bedre får jeg det … og gøyere!

Sigrid Harket (i midten)
19 år
Trygghet. Jeg føler meg trygg når jeg er med i en kristen sammenheng. Det er et fint samhold og felleskap med folk.

Helene Fjell (til høyre)
23 år
Det beste er tryggheten Han gir. Da slipper jeg å bekymre meg for det som ligger foran. Det går an å stole på løftet om at Han er med oss alltid.

Om å bli sett og sånn

Jeg har gått lite på bedehuset de senere årene. Flere år nærmest helt fraværende. Men jeg ble gradvis dradd mer med ettersom sønnen vår har gått der en del. Han har vært med i koret og i Refill. Og kona har gnålt meg med enkelte ganger. Sånn litt fra utsiden har jeg nok sett med litt andre øyne på alt som har med bedehuset og folket der å gjøre. Det er det dette lille stykket skal handle om. Om å se folk. Gjerne de som ikke overstrømmes av komplimenter. Jeg liker i hvert fall når noen ser meg og sier noe positivt til meg. Gjør ikke du det? Det trenger ikke være så mye. Oss vanlig dødelige som verken har fått særlige musikalske eller kunstneriske evner av våre foreldre er ikke så godt vant. Men bare å bli hilst på hjelper.
I kristne sammenhenger er det ofte de som står på podiet som blir sett. Sangere og talere. Masse tilbakemeldinger. I dag talte du godt… Så flott du sang… Himla stilig ho som sang. (Den siste kommentaren er bare noe jeg visker til han derre Jonny). Men det er så mange andre som gjør møtene på bedehuset til gode opplevelser. Allerede innenfor døra møter jeg de første. Jeg blir møtt med et stort smil, tatt i hånden og ønsket velkommen. Jeg ser dere nok møteverter! Dere har betydd noe for meg! Hva som skjer når jeg har våget meg helt inn i salen er viktig. Ser noen meg? Er det noen som nikker, ja kanskje til og med vil ha meg sittende ved siden av seg? Selv om nabostolen er grei å ha til pelsen og sangboka, er det jo kjekt å sitte helt ved siden av noen. Litt nærhet skader ikke. Dessuten er sangbøkene erstattet av en slags kanon.
Fra kanonen kommer det sanger som blir kastet opp på veggen. Lovsanger. Teksten kommer ofte 10 sekunder etter at sangen har begynt. Veldig lett å lese. Veldig. Selv om en blir vant til det meste er ikke akkurat dette med lovsanger mi greie. Men som musikalsk leder sier: «Bruk tida til å koble deg på linja til Gud.» Dessuten: Man kan da ikke være helt enig i alt som skjer. Vi er mange forskjellige mennesker som kommer sammen. Hjemme hos oss er vi av og til uenige selv om vi bare er to. I grunnen er det ikke alltid jeg er enig med meg selv engang… Skal du sitte hjemme til absolutt alt er slik du vil ha det, er jeg redd du blir sittende der. Med Sudokuen foran deg og kritiske tanker som surrer rundt som en illsint bie i hodet ditt. Man kan miste gudstroen av mindre. Ting som noen har hengt i taket har faktisk betydd noe for meg. Jeg hadde havna på Par i hjerter. Hva gjør du når du innser at du er i eldste laget for å frekventere noe slikt? Jo, du kikker i taket. Og der fikk jeg altså en liten åpenbaring! Det hang en haug med lyskasterer der, rettet inn mot en artig liten scene. Hvem er disse menneskene som har sånn tro på ungdommen at de henger opp et sett med lyskastere i kafeen også? Og hvem er det som gir penger til dette? Jeg kikket litt til opp i taket. Joda, videokanon her også! Satt i hvert fall igjen med dette etter møtet: En sånn plass som det er satset sånn på ungdommen, der har jeg lyst til å være.
Jeg opplever at det er godt å komme inn i kafeen etter møtet. Kafeen er en viktig sak. I tidligere tider (forrige årtusen) var det en sjelden gang noe matgreie i kjelleren. Det var bare det at det alltid heftet noe ved det. Vi fikk som regel ark med spørsmål som skulle diskuteres i plenum etter tjue minutter. Stakkars deg hvis du hadde latt tankene dine fly langt av gårde under talen eller ikke helt likte å delta i åndelige diskusjoner! Og fram til mikrofonen luntret de samme folkene hver gang. Noen liker visst mikrofoner. Kan se de nesten har lyst til å ta et jafs av den. I dag er det ikke åndelige spørsmål som du har tjue minutter på deg til å besvare som dominerer kafelivet. Her koser du deg bare. Tar tre – fire kakestykker av noen alltid blide damer bak disken. Til dere som har stilt opp gang etter gang med mat og kaffe: Jeg ser dere, takk skal dere ha, det betyr noe for meg. Synes for øvrig det er kjekt å få noe gratis. Tar alltid til meg full tallerken i fall det skulle gå tomt før andre bordsetting.
Også er det så gøy å prate med folk! De er jo opptatt av meg. Om bil, om hytte, om barn, Start og jobb. Jeg gleder meg til neste «ettermøte». Takk for praten til Terje og Johnny og Rolf og mange, mange flere. En kveld kommer vi til å snakke om åndelige ting i kafeen. Det kommer bare til å renne ut av oss.
Helt ekte.
Vi ses!

Augstbrev fra redaktøren…

Alminnelig…
Et av de mest hverdagslige ordene jeg vet om er ”alminnelig”, det er liksom så… vanlig. Men jo mer jeg tenker på det, jo bedre blir i grunnen ordet; alminnelig! Ekte og normalt. Ukomplisert og greit. Trivelig og godt. Trygt.
Jeg tror at vi på bedehuset er alminnelige. Ikke det at vi er grå mus av både utseende, vett og innhold. Men vi er alminnelige, vanlige venndøler som lever alminnelige liv med gleder og sorger. Vi liker det alminnelige mennesker liker; trygghet, omsorg, håp, mening, vennskap, humor… å kunne være oss selv. Vise at vi verken er supermennesker, superintelligente, supervellykkede, superektefeller, superforeldre eller superprektige superkristne.
Vi er alminnelige, takk og lov, og det skal vi fortsette å være! Jeg håper høsten på bedehuset blir en høst for alminnelige mennesker! At vi opplever masse vennskap, omsorg, håp og mening. At hver og en av oss opplever å bli mer kjent med Jesus, og at nye får møte Han og blir inkludert i fellesskapet. For det er det beste og mest naturlige av alt for oss alminnelige, det er dette vi er tenkt og skapt til! Jeg gleder meg skikkelig!
Alminnelige Anne 🙂