5 om Jesus

Noen av våre flotte unge mennesker fikk spørsmålet: Hva betyr Jesus for deg? Ikke noe lett spørsmål å svare raskt på, men ungdommen var ikke i tvil. Tenk deg at du hadde blitt møtt av en journalist på gata og fått det samme spørsmålet. Hva ville du ha svart?
Børge Litleskar
19 år
Han betyr mye. Han er med på å gjøre livet “hipt og fresh”. Jeg har alltid vært en kristen, og det har alltid betydd mye for meg. Det er likevel i de siste årene at jeg har forstått mer av hvor stor Han er.

Simon Ã…nonsen
15 år
Du sliter hvis du ikke tror på Jesus, for da kommer du ikke til himmelen. Det er godt å ha en å be til, for Han har lovet å alltid høre på oss. Jeg tror Jesus er det eneste rette.

Hege Jeanett Lunden (til venstre)
19 år
Jo mer tid jeg bruker på Jesus, jo bedre får jeg det … og gøyere!

Sigrid Harket (i midten)
19 år
Trygghet. Jeg føler meg trygg når jeg er med i en kristen sammenheng. Det er et fint samhold og felleskap med folk.

Helene Fjell (til høyre)
23 år
Det beste er tryggheten Han gir. Da slipper jeg å bekymre meg for det som ligger foran. Det går an å stole på løftet om at Han er med oss alltid.

Om å bli sett og sånn

Jeg har gått lite på bedehuset de senere årene. Flere år nærmest helt fraværende. Men jeg ble gradvis dradd mer med ettersom sønnen vår har gått der en del. Han har vært med i koret og i Refill. Og kona har gnålt meg med enkelte ganger. Sånn litt fra utsiden har jeg nok sett med litt andre øyne på alt som har med bedehuset og folket der å gjøre. Det er det dette lille stykket skal handle om. Om å se folk. Gjerne de som ikke overstrømmes av komplimenter. Jeg liker i hvert fall når noen ser meg og sier noe positivt til meg. Gjør ikke du det? Det trenger ikke være så mye. Oss vanlig dødelige som verken har fått særlige musikalske eller kunstneriske evner av våre foreldre er ikke så godt vant. Men bare å bli hilst på hjelper.
I kristne sammenhenger er det ofte de som står på podiet som blir sett. Sangere og talere. Masse tilbakemeldinger. I dag talte du godt… Så flott du sang… Himla stilig ho som sang. (Den siste kommentaren er bare noe jeg visker til han derre Jonny). Men det er så mange andre som gjør møtene på bedehuset til gode opplevelser. Allerede innenfor døra møter jeg de første. Jeg blir møtt med et stort smil, tatt i hånden og ønsket velkommen. Jeg ser dere nok møteverter! Dere har betydd noe for meg! Hva som skjer når jeg har våget meg helt inn i salen er viktig. Ser noen meg? Er det noen som nikker, ja kanskje til og med vil ha meg sittende ved siden av seg? Selv om nabostolen er grei å ha til pelsen og sangboka, er det jo kjekt å sitte helt ved siden av noen. Litt nærhet skader ikke. Dessuten er sangbøkene erstattet av en slags kanon.
Fra kanonen kommer det sanger som blir kastet opp på veggen. Lovsanger. Teksten kommer ofte 10 sekunder etter at sangen har begynt. Veldig lett å lese. Veldig. Selv om en blir vant til det meste er ikke akkurat dette med lovsanger mi greie. Men som musikalsk leder sier: «Bruk tida til å koble deg på linja til Gud.» Dessuten: Man kan da ikke være helt enig i alt som skjer. Vi er mange forskjellige mennesker som kommer sammen. Hjemme hos oss er vi av og til uenige selv om vi bare er to. I grunnen er det ikke alltid jeg er enig med meg selv engang… Skal du sitte hjemme til absolutt alt er slik du vil ha det, er jeg redd du blir sittende der. Med Sudokuen foran deg og kritiske tanker som surrer rundt som en illsint bie i hodet ditt. Man kan miste gudstroen av mindre. Ting som noen har hengt i taket har faktisk betydd noe for meg. Jeg hadde havna på Par i hjerter. Hva gjør du når du innser at du er i eldste laget for å frekventere noe slikt? Jo, du kikker i taket. Og der fikk jeg altså en liten åpenbaring! Det hang en haug med lyskasterer der, rettet inn mot en artig liten scene. Hvem er disse menneskene som har sånn tro på ungdommen at de henger opp et sett med lyskastere i kafeen også? Og hvem er det som gir penger til dette? Jeg kikket litt til opp i taket. Joda, videokanon her også! Satt i hvert fall igjen med dette etter møtet: En sånn plass som det er satset sånn på ungdommen, der har jeg lyst til å være.
Jeg opplever at det er godt å komme inn i kafeen etter møtet. Kafeen er en viktig sak. I tidligere tider (forrige årtusen) var det en sjelden gang noe matgreie i kjelleren. Det var bare det at det alltid heftet noe ved det. Vi fikk som regel ark med spørsmål som skulle diskuteres i plenum etter tjue minutter. Stakkars deg hvis du hadde latt tankene dine fly langt av gårde under talen eller ikke helt likte å delta i åndelige diskusjoner! Og fram til mikrofonen luntret de samme folkene hver gang. Noen liker visst mikrofoner. Kan se de nesten har lyst til å ta et jafs av den. I dag er det ikke åndelige spørsmål som du har tjue minutter på deg til å besvare som dominerer kafelivet. Her koser du deg bare. Tar tre – fire kakestykker av noen alltid blide damer bak disken. Til dere som har stilt opp gang etter gang med mat og kaffe: Jeg ser dere, takk skal dere ha, det betyr noe for meg. Synes for øvrig det er kjekt å få noe gratis. Tar alltid til meg full tallerken i fall det skulle gå tomt før andre bordsetting.
Også er det så gøy å prate med folk! De er jo opptatt av meg. Om bil, om hytte, om barn, Start og jobb. Jeg gleder meg til neste «ettermøte». Takk for praten til Terje og Johnny og Rolf og mange, mange flere. En kveld kommer vi til å snakke om åndelige ting i kafeen. Det kommer bare til å renne ut av oss.
Helt ekte.
Vi ses!

Augstbrev fra redaktøren…

Alminnelig…
Et av de mest hverdagslige ordene jeg vet om er ”alminnelig”, det er liksom så… vanlig. Men jo mer jeg tenker på det, jo bedre blir i grunnen ordet; alminnelig! Ekte og normalt. Ukomplisert og greit. Trivelig og godt. Trygt.
Jeg tror at vi på bedehuset er alminnelige. Ikke det at vi er grå mus av både utseende, vett og innhold. Men vi er alminnelige, vanlige venndøler som lever alminnelige liv med gleder og sorger. Vi liker det alminnelige mennesker liker; trygghet, omsorg, håp, mening, vennskap, humor… å kunne være oss selv. Vise at vi verken er supermennesker, superintelligente, supervellykkede, superektefeller, superforeldre eller superprektige superkristne.
Vi er alminnelige, takk og lov, og det skal vi fortsette å være! Jeg håper høsten på bedehuset blir en høst for alminnelige mennesker! At vi opplever masse vennskap, omsorg, håp og mening. At hver og en av oss opplever å bli mer kjent med Jesus, og at nye får møte Han og blir inkludert i fellesskapet. For det er det beste og mest naturlige av alt for oss alminnelige, det er dette vi er tenkt og skapt til! Jeg gleder meg skikkelig!
Alminnelige Anne 🙂

Hva er det vi holder på med?

Første utkast til dette stykket ble en lang oppramsing av alt som skal skje til høsten; og det er ikke lite! Både satsing på søndagssamlingene for å nå nye, fl ere undervisningsserier midt i uka, Alpha kurs, lederforum, innspilling av egen CD osv osv. Men alt dette kan dere lese om på programsiden, så det var liksom liten vits å skrive det to ganger. Og program er kun oppramsing av aktiviteter. Det ble et nytt utkast…
Hva er det vi holder på med? Hva vil vi egentlig med alle disse aktivitetene, samtalene, planene og møtene for barn, unge og voksne? Gjøre spennende og interessante ting i sammen? Ja. Ha det moro sammen? Ja. Være der for hverandre? Ja. Lære mer? Ja. Være aktuelle for nye mennesker? Ja. Bli kjent med nye mennesker? Ja. Bli bedre kjent med hverandre? Ja. Bli bedre kjent med oss selv? Ja. Bli bedre kjent med Gud? Ja.
Så; det handler ikke om å sette sammen et bra program med flotte aktiviteter – det handler om å bygge et fellesskap som fører til at vi beveger oss nærmere Gud, nærmere hverandre og nærmere de som ennå ikke kjenner Jesus eller hører til i et fellesskap. Konkret, bevegelse i tro og liv.
Dette kunne jeg brukt mange ord på å prøve og forklare bedre, men en god venninnes sms i sommer sier i grunnen alt;
Vil bare takke deg for at du var med i bønn den kvelden med nn. Kan nå fortelle deg nyheten: hun ble frelst sent den kvelden etter at hun leste noen bibelvers hun fikk av meg, og Romerne 10.9 høyt. Dette er så fantastisk å få være med på! Gud er så uendelig stor, og jeg elsker Han så utrolig mye. Han lar oss kjøpe den rette tid og leder folk inn til seg. All takk og lov og ære til Jesus. Amen!

Augustglimt

Små glimt fra styre og stab
Konfirmasjon i forsamlingen blir tema utover høsten. To medlems- temakvelder er satt av til å snakke om dette; 5.september og 31.oktober.
Det blir Alpha lederkonferanse 8. og 9.september. Alpha ledere i bygda og området ønskes velkommen- det samme gjør alle som ønsker å høre mer om Alpha. God ledertrening i følge Tone Fidjeland.
Dordi Dale har tatt på seg hovedansvaret for å koordinere og lede arbeidet med søndagscafeen. Takk! Kafeen er i trygge hender 🙂
Regnskapet første halvår viser et underskudd på 25 000kr.
Det pastorale lederteamet reiser bort sammen noen dager i slutten av august. De skal ha fokus på fellesskap, bønn og arbeidet framover.
Veksten i Eldorado fører til behov for flere ledere. Det trengs både voksne og ungdommer med ulike evner og interesser. Kontakt Kristin Viland (915 78 190) eller Lillian Wennerberg (986 69 151). Dette er viktig!
Per Erik Olsen står i spissen for innspilling av forsamlingens egen CD. Han ønsker at alle musikere, kor, grupper og enkeltpersoner som har lyst, blir med 21.-22.10. Her kan bredden i musikkarbeidet komme fram, og årets julegave sikres!
Naturlig Kirkevekst testen viste at kvaliteten på alle de åtte områdene som sjekkes er økt siden forrige gang. Vi ligger høyest på “Utrustende lederskap”(83), “Funksjonelle strukturer”(81) og “Behovsorientert evangelisering”(70). “Engasjert trosliv” og “Livsnære grupper” ligger svakest an på 57. Ellers er “Nådegavebasert tjeneste” på 69, “Inspirerende gudstjenester” på 65 og “Varme relasjoner” 67. I Naturlig Kirkevekst er verdier over 65 bra og over gjennomsnittet.
Gulvet i hovedsalen ble lakket i sommer, og møteverter / kreativ gruppe har fått eget lagerrom bak i salen.
Normisjons forsamlingskonferanse er 3.-5.november i Trondheim. Alle som har lyst til å delta er velkommen. Info: Anne Honnemyr. Tips: Bestill flybilletter på nett nå.

NORMISJONS GENERALFORSAMLING

Normisjons generalforsamling fant sted i Holvikahallen i Grimstad 9.-11.juli. Bedehuset hadde fem utsendinger til generalforsamlingen. I tillegg var flere andre fra vår forsamling innom for å høre på forhandlingene og for å delta med ulike tjenester.
Noen av sakene: Det ble bestemt at Normisjon nå også skal drive misjonsarbeid i Kambodsja.
Oppløftende er det også at økonomien i Normisjon ser ut til å bli bedre framover. I fjor gikk regnskapet i balanse for første gang siden fusjonen for 5 år siden.
I tillegg ble det lagt fram en ny handlingsplan for de neste tre årene som inneholder konkrete mål for det videre arbeidet i organisasjonen. På bildet ser vi nyvalgt formann i landsstyret, Kurt Hjemdal som gleder seg til jobben.
Det å delta på Generalforsamling kan kanskje høres avlegs og kjedelig ut – og noen av sakene er også litt “tørre”. Likevel er det utrolig inspirerende å være sammen med mange mennesker som også brenner for Jesus og se at vi er en del av noe større. Det er viktig at vi er til stede der hvor viktige avgjørelser blir tatt i Normisjon.

Vi stikker innom: Sommersøndag

Små og store inviteres med på bedehusets sommersøndag! Hygge, kjas, lek, aktiviteter. Ta med niste, grillmat, klær og alt utstyr som trengs til en dag ute. Avreise fra bedehuset kl.12 – uansett vær. Dette har mange lest i annonser og på sms i løpet av sommeren. Og mange ble også med på bedehusets nye sommersatsing. Både sjøen og de indre bygder ble besøkt. Og hva sitter vi igjen med av inntrykk?
Først og fremst at det er så utrolig koselig å reise på tur sammen uten å ha noe spesielt å gjøre. Bare være sammen og ha det greit. Kjase, leke, bade og spise. De store jentene triller og duller med babyene i vogn. De store ungdommene leker og prater med de yngre barna/ungdommene. Henriette, jenta mi fisker og fisker. Noen bader en, to, tre…syv ganger og er til slutt blå rundt munnen, men fryser ikke! Kubbespill er gøy og skaper stort engasjement! Smått og stort blir diskutert og nevnt rundt grillen og kaffekoppen; alt fra fotball, menighetsliv, barneoppdragelse, Israel, mat, fiskevann og ferieopplevelser. Masse latter og trivelig stemning.
 
Ernæringseksperter hadde nok rynket noe på nesa i forhold til mat og servering: Engangsgriller med masse svartgrilla pølser, noen hamburgere, salat i tupperbokser med enkelte innslag av fluer, skuffekaker, kaffe og litervis med brus (den er jo faktisk billigere enn vann!) Ungene får maten i hånda underveis. Ellers så er det vel sånn at man spiser middag (dvs. svarte pølser), har mellommåltid med kaffe, sjokolade, kjeks og frukt, får man går i gang med kaffemåltidet. Alt i løpet av 3-4 timer.
Og så noen spesielle minner på tampen; Mia Vorelands ansikt og kroppsspråk skulle vært fi lmet da hun traff ballongen på første forsøk under luftgeværskyting. Maken til sjokk og glede i samme følelse! Skulle også gjerne ha filmet det stolte smilet til øyvind Landsverk Johnsen som traff hver ballong på hvert forsøk! Noe annet som har satt dype spor er Lillian og Erik Wennerbergs omsvisning på Dvergsnestangen, og all kunnskapen de delte om hvem som bor hvor i hvilken campingvogn, hvem som har fått nytt fortelt og hvilket svaberg ekteparet Wennerberg kysset hverandre på for første gang. Det er sånt som er viktig å vite! En ting er i hvert fall sikkert; sommersøndag bør bli en tradisjon!
Tekst: Anne Honnemy, Foto: øyvind Johnsen

5 på Åpta

Vi stilte disse spørsmålene til fem tilfeldige: 1. Hvor mange ganger har du vært på åpta? 2. Hvorfor er du på åpta? 3. Hva er det beste med å være her?
Signe Marit Gaustad 1. Dette er første gangen. 2. Fordi alle vennene mine er her. Det er fint å oppleve fellesskapet med andre kristne. Og så er det en fin møte å høre om Jesus og Gud på. 3. Fin plass å være på. Det er godt å komme vekk fra Vennesla litt! Og så er det all den flotte musikken!!

Ole Magne Eliassen 1. Vi er her for fjerde gang. 2. Det sosiale er viktig, og ikke minst det at ungene har det greit. Vi ønsker å gi barna noe av det vi har opplevd. At de også må bli en del av bedehusmiljøet. 3. Det beste her er det kristne fellesskapet! Også er det jo en liten ferie. Både vi voksne og barna våre koser oss.

Terje øyna
1. Jeg er her for åttende gang. Har vært her alle gangene siden starten i – 99. 2. Det er her det skjer i pinsa! Vi er her for å oppleve fellesskapet vi har på Vennesla bedehus på en annen måte. Når vi er sammen slik ei langhelg, blir vi godt kjent med hverandre. 3. Det beste her er at det er bra møter med god forkynnelse. Vi får oppleve fellesskapet på en uformell måte. Hele familien synes det er veldig bra! Inspirerende å være sammen med så mange ungdommer! For eksempel han derre Jonny Dale. … Nåja (red.anm.).

Herdis Aadal 1. Jeg er her sammen med mann og barn for første gang. 2. Visste ikke hva det var, men Bente (Mattingsdal) hadde fortalt meg om åpta tidligere. Tenkte det var en fi n anledning til å møte masse nye mennesker og bygge nye relasjoner. 3. Det beste her…? Hele helga har vært en fantastisk opplevelse!! Menneskene vi har møtt har vært utrolig inkluderende. Vi føler oss veldig velkomne. Her kan vi være oss sjøl. Dette styrker samholdet oss mennesker imellom. Bra initiativ fra bedehuset å arrangere tur hit hvert år.

Miriam Nilsen 1. Dette er andre gangen. 2. Fordi jeg vil lære mer om Jesus. Men også for å treffe venner og folk jeg kjenner fra bedehuset. Og så er det godt å være borte fra søstera mi… 3. Her kan vi bade, spille fotball, være sammen med venner og bli kjent med nye. Og som får sagt: Bli mer kjent med Jesus.
Av: øyvind Johnsen

Vi stikker innom: Jentekveld

Det er en torsdagskveld i begynnelsen av april. Selv om
klokka nærmer seg 19.30 er det lyst og fi nt ute. Vinteren er i ferd med å slippe taket. Jeg går til bedehuset sammen med to nabodamer. Vi skal på Jentekveld, et uformelt møtested som i år har 25-års jubileum.

Vi kommer til ei påskepyntet peisestue. Det er lett å føle seg velkommen når noen har brukt tid på å stelle til. Marit Omdal leder kvelden. Ca 25 jenter(?) i alderen 35-50 år har funnet veien til bedehuset, og det er visst ganske bra. Komitèen var spente på om mange var opptatt med å pakke og ordne til påskeferien.

Det er en mann også blant alle damene – han heter Dagfinn og skal spille piano. Sammen med han er Siren som skal synge for oss. De synger og spiller kjente og kjære sanger. I en stresset hverdag er det utrolig deilig å bare kunne lene seg tilbake og nyte fin sang og musikk!

Marit sier at det har vært en litt spesiell vår, hvor flere har opplevd sykdom selv eller i nær familie. Midt i dette kan vi stoppe opp, være sammen og kjenne tilhørighet i det kristne fellesskapet. Hun leser også et dikt som ble skrevet av en iransk pastor som ble drept i fjor. Det handler om å være nær, ære og gi sitt liv til Herren.

Så er det mat, og denne kvelden er det skikkelig jentemat: ost og kjeks! Mot slutten av måltidet er det utlodning, og den må sies å være litt uvanlig. Alle får ta ett lodd fra loddboka som sendes rundt. Like etterpå kommer kollektkurva… Under trekningen vises jentenes alder tydelig. Mange har problem med å lese nummeret på loddet i lyset fra stearinlys og uten briller! Pianisten vinner påskesnop, og jeg er heldig og får med meg noe godlukt. Det er god stemning, og praten går livlig rundt bordene. Jeg tenker at her er det et uformelt sted hvor det kanskje ikke er så vanskelig å invitere med seg nye.

Ellen Myrvold holder kveldens andakt. og hun deler noe av det hun selv har opplevd og erfart i forhold til bønn. “Gud kaller oss inn i sin nærhet, og Han vil ha fortrolig fellesskap med oss. Bønn er arbeid, tjeneste, og det er for alle.” Vi får et praktisk tips om å bruke en CD for å falle til ro når vi skal be; bringe sjelen til ro for Jesus. Ellen henviser til fl ere bibelvers når hun snakker om bønn, bl.a. Salme 37,7, Jes.30,15 og Ef.3,20.

Mot slutten av samlingen er det fl ere som deler litt av livet sitt, og kvelden avsluttes med sang og velsignelsen.

Av: Wenche Reinertsen

Juniglimt

Små og store glimt fra styre og stab.
-Barnehagen skal ta inn 2-åringer til høsten, og det er derfor nødvendig med noen forandringer. Det er lagt til rette for stelleplass på badet, og det skal bygges soverom. I tillegg blir det bygd et grupperom som både barne