Rekordoppslutning på Åpta

Aldri før har så mange vært med på bedehusets tradisjonsrike pinsetur til åpta. I alt var 151 små og store med, og i tillegg kom flere på besøk på søndagen. åptaturene er en blanding av forkynnelse, fellesskap, fotballkamper, god mat, bading, musikk, sang, humor og lek. Tema i år var «Helt menneske».

For 8. pinse på rad reiste Vennesla bedehus på tur til åpta. å reise til åpta, et knøttlite sted mellom Farsund og Kvinesdal, er et høydepunkt for svært mange i forsamlingen. Ordet «åpta» har blitt noe helt spesielt for mange. Det er forbundet med positive opplevelser hos både små og store.
Det var Kjetil Viland og Erik Wennerberg som talte på årets tur, Per Erik Olsen var musikalsk leder, og Håkon Honnemyr var kjøkkensjef.
Spesielt hyggelig var det at mange ungdommer hadde lyst til å komme til åpta i år. Og det skal dere vite: Bedehuset har en helt fantastisk flokk med ungdommer! De er kjempekoselige, tar initiativ, leker med barna og tar kjøkkentjenesten med et smil!
På møtene var alle generasjoner samlet til flott lovsang, morsomme filmer og livsnære taler om dette med å være helt menneske.
åptaturen passer for alle, både unge og gamle, uansett om du har vært en del av forsamlingen lenge, eller om du har lyst til å bli litt mer kjent med menneskene og virksomheten. Her kan man slappe av og være seg selv. Det er lett å slå av en prat og bli kjent med nye mennesker. Mange gir uttrykk for at de føler seg sett, og på åpta får man også en helt spesiell følelse av fellesskap og samhørighet.
Tekst: Wenche Reinertsen, Bilder: Geir Reinertsen

Sommersøndag

Er du liten eller stor? Ung eller gammel…eller midt i mellom? Da inviteres du med på Vennesla bedehus «sommersøndag»! 18.juni- 25.juni- 6.august- 13.august
Dette blir ikke tradisjonelle møter, men samlinger der vi treffes utenfor bedehuset kl.12.00 for så å reise på tur, spille fortball, grille, bade osv.osv. Rett og slett ha det greit! Møt opp – ta med niste/ grillmat, badetøy, regntøy, bensin på bilen, hund og svigermor…………..og venner/ bekjente! VELKOMMEN TIL SOMMERSøNDAG!

Et godt team

Mye har skjedd på bedehuset det siste året. To ansatte slutter og fem begynner i stedet. Hvordan er det mulig? Rot og leven, eller Guds plan?
Det siste året har det skjedd mange spennende ting på bedehuset. For et år siden var Geir Stomnås ansatt som forsamlingsleder, og Rune Stormark var ungdomsleder i 20 % stilling. Vi takker for det flotte arbeidet som de la ned i løpet av tida de var her. Geir er nå pastor i Filadelfia, og Rune er pastor i Frikirka. Har du tenkt på hvor rart det er, at vi på bedehuset leverer pastorer til andre menigheter i bygda? Jeg tror Gud har en plan. Vi spurte hverandre og Gud om hvordan vi skulle håndtere dette. Jeg opplever at Gud har svart oss. Ting har lagt seg til rette, og det viser seg at vi har de ressursene vi trenger iblant oss:

Anne Honnemyr ble ansatt i en midlertidig stilling som 50% administrasjons- leder. Anne har både formell og uformell kompetanse til en slik jobb; høyskoleutdanning i ledelse sammen med inngående kjennskap til forsamlingen. Anne er kjempegod til å ha mange baller i lufta uten å miste oversikten, samtidig som hun klarer å lede andre.

Kjetil Viland tok over for Rune, og i samarbeid med regionen utvidet vi den stillingen til 50% som en midlertidig løsning. Kjetil har mange års erfaring som ungdomsleder i regionen vår. På frukten skal treet kjennes, og Refill som er en av fruktene av Kjetils arbeid tilsier god kvalitet på treet. Kjetil har nå det overordna ansvaret for barne- og ungdomsarbeid med fokus på ledertrening.

Vi tror musikk er et viktig redskap for å nå mennesker med evangeliet, og jeg håper du har fått anledning til å høre og se Per Erik Olsen i aksjon – både som musiker, inspirator og når han lærer opp andre. På bedehuset er det inspirator- og opplæringsrollen som er den viktigste. Vi er stolte og glade for at Per Erik har lyst til jobbe hos oss, for tiden i en 30 % stilling.

Mange kjenner Asbjørn Voreland, og de fleste vet at Asbjørn og Mia har vært misjonærer i Nepal i mange år. Det som kanskje ikke er like godt kjent er at Asbjørn har hatt flere internasjonale lederverv, er ordinert som pastor i Frikirka og har studert sjelesorg på det anerkjente Fuller-instituttet i USA. Etter samtaler med Asbjørn, ble det klart at han var villig til å påta seg ansvar som frivillig medarbeider. Asbjørns hovedoppgaver er diakoni og misjon. Ikke nøl med å ta kontakt med Asbjørn eller Anne hvis du trenger
noen å prate med!

I høst var dette midlertidig, men etter årsmøtet og flere temamøter i høst har styret nå inngått avtaler med alle sammen om faste stillinger. Vi har laget enkle stillingsinstrukser hvor det blant annet er tydelig at Anne er leder av det vi nå kaller for det pastorale lederteamet.

På årsmøtet antydet vi at vi så behov for ytterligere kompetanse som kunne ta ansvar for forkynnelse på søndagsmøtene. Det gjør vi fortsatt, og har bedt Erik Wennerberg om å gå inn i det pastorale lederteamet. Visste du forresten at Erik har vært misjonær i Ecuador, ungdomssekretær på bedehuset og har blitt kalt til å være pastor i ulike menigheter i Frikirka? Ansvaret hans vil særlig gå på å tilrettelegge forkynnelsen på søndagene med fokus på at fl ere mennesker i Vennesla skal bli kjent med Jesus. Det betyr ikke at Erik skal tale på alle møtene, men for å få en helhet gjennom et semester er det behov for samordning og samarbeid mellom de som skal tale. Det har Erik lyst til. Dette ble godt mottatt på temamøtet 30. mars, og Erik vil bli ansatt i en 30 % stilling i løpet av april.

Mange, og meg selv inkludert, trodde og håpte at vi skulle ansette en ny forsamlingsleder etter at Geir slutta. Jeg ser annerledes på det nå enn i fjor vår. Jeg opplever at Gud har lagt til rette og ledet oss inn i det som er beskrevet ovenfor. Sett deg ned og tenk igjennom den samla erfaringen og kompetansen vi har tilgjengelig!

Vær med å be for de ansatte. Be om Guds velsignelse over dem, familiene deres og arbeidet deres.

Tekst: Svein Haugland (styreleder)
Bilder: Wenche Reinertsen

Vi stikker innom: Refill

Det er lørdag og litt over barne-TV tid. Inn bedehusdøra kommer noen unge ungdommer og noen eldre ungdommer. Det er tid for forberedelser til kveldens samling på Refi ll. Den senere tiden har Refi ll ”vokst ut” av arealene i kafeen, så nå brukes både kafé og hovedsal. Snart yrer det av 20-30 stk som rydder, snakker, øver, kopler, steker, pynter og ber. Kjetil (Viland) inspirerer og heier flokken fremover.
Kl.20.30 åpnes dørene, og huset fylles snart opp av ungdommer fra ungdomsskolealder og oppover. Det er latter, kjas, flørting og kikking(?). Samtidig er det omsorg, fellesskap og Guds ord. Refi ll bygger på prinsipper om å vokse ”opp – inn – ut”. Hva det er? Det betyr at bak alt det man gjør ligger det et fokus på å vokse nærmere Gud, vokse nærmere hverandre/fellesskapet og fokusere på å nå mennesker utenfor miljøet som ikke kjenner Jesus.

Møtedelen på Refill starter kreativt og stilig med Refill presentasjonen på film, og fortsetter med ”stuvill” filmhumor der innslag har vært alt fra akebrettkjøring m/ moped til juletreklatring i sentrum!?! Og musikken da – fullt trøkk, og skikkelig bra kvalitet! Møtet glir over i lovsang og undervisning.

Kjetil underviser varmt og ekte om å bruke det Gud har skapt oss med, bruke de erfaringer livet gir oss til å vinne mennesker for Han. Vi trenger å stå sammen, være Jesu kropp på jorda, for det er gjennom det at nye mennesker kan reddes til et evig liv med Jesus! Så er det nattverdsfeiring og bønnevandring, muligheter for forbønn og samtale. Ungdommene kommer frem i rekke og rad…

Etter møtet har ”restaurant og kiosk avdelingen” med Håkon (Honnemyr) i spissen det travelt, skikkelig travelt. Det går unna i lasagne, biffsnadder og andre godsaker. Heldigvis er natta lang, og det er mange å snakke med.

Det er av og til noen klager på ”ungdommene nå til dags” og ”sånn var det ikke i vår tid”. Hvis noen av dere sier slike ord, så ta dere en tur på Refi ll og få et mer nyansert syn på saken! Der finner du utrolig mange fl otte, bevisste og livsglade Jesus-etterfølgere! Tenk om mange flere av bygdas ungdommer kunne få oppleve og være med i et slikt fellesskap. Og tenk om både Refill og alt det andre som skjer i forsamlingen i enda større grad fører til at de som lengter, viler, søker, de som fikser livet og ikke fi kser det, får den hjelp og omsorg de trenger. At de møter Gud og mennesker som bryr seg om gleder og sorger i livet. Det er da vi virkelig er Jesu kropp på jorda!

Av Anne Honnemyr (tekst) og Thomas Ruenes (bilder).

Mitt vitnesbyrd: Ole Petter Omdal

Jeg har vært så heldig og fått en kristen og trygg oppvekst, og jeg gikk tidligere på søndagsskolen her på bedehuset. Etterhvert som årene gikk, kom jeg lenger og lenger bort fra bedehuset og den barnetroa jeg hadde fått med meg i oppveksten. Uten at det var noe klart bevisst valg å ikke følge Jesus, ble det bare slik ettersom kameratene mine og det miljøet jeg vanket i ikke hadde noe tilknytning til bedehusmiljøet. Jeg levde langt i fra et plettfritt liv, selv om jeg av og til kunne være ganske snill og grei.
Jeg har på et vis hatt barnetroa i hele mitt liv, jeg ba både til Gud og Jesus med jevne mellomrom og var vel egentlig litt i tvil om jeg kanskje kunne greie å smette inn i himmelen hvis jeg oppførte meg sånn tålig greit. Jeg hadde tidligere også et slags håp om at det ville komme en slags andre sjanse etter døden der man kunne gjøre et valg hvis man trodde litt på Jesus og Gud. Jeg har senere skjønt at jeg her var helt på villspor, da det kun er via et helt klart ja til Jesus at himmelriket kan nås.

Etterhvert som tiden gikk, fi kk jeg følelse av at det var en dimensjon eller ett eller annet som manglet i mitt liv. Jeg så og følte at mange kristne mennesker rundt meg hadde noe som ikke jeg hadde, de kunne feste og ha det gøy uten å drikke en masse alkohol. Vennskapet og miljøet virket også mer ekte og ærlig, selv om det sikkert var noe å sette fi ngeren på der også. Jeg ble også mer og mer bevisst på å gi barna mine en trygg og god oppvekst, og da hadde jeg min egen kristne oppvekst i bakhodet (kjærlighet, trygghet og ærlighet).

Etterhvert, så skjønte jeg at ikke alle hadde fått den tryggheten og de verdiene som jeg hadde fått i oppveksten og i hjemmet (ekte og ærlig kristenliv). Jeg tenkte at det kanskje var noe som lå fundamentert og gjennomsyret livet til de kristne. Jeg så hvordan de levde og oppførte seg, og registrerte at det var en forskjell (husk at vi er alle vitner i hverdagen, og det verste vi kan gjøre er å være falske for å holde en fi n fasade). Jeg hadde på dette tidspunktet flere kristne arbeidskollegaer i Kruse Smith som jeg da jobbet for. Videre hadde jeg ei kristen søster, og jeg så ofte til hennes vennekrets. Jeg levde livet og hadde det egentlig ganske bra. Psykisk hadde jeg ingen videre problemer, en grei jobb hadde jeg, familie og venner var som det skulle, men jeg hadde altså registrert at andre hadde noe som ikke jeg hadde og levde et noe annerledes liv.

Da jeg ble spurt om jeg ville være med på Alphakurs, var det veldig lett å svare ja. Han som spurte ble veldig overrasket da jeg svarte ja umiddelbart (vi må alle være frimodige). På Alphakurset falt brikkene på plass, jeg fi kk en indre forståelse av at dette var riktig, og for meg ble det veldig logisk (realist/ingeniør som jeg var). Temaene det ble undervist om hang i sammen, og jeg så helt klart at hvis alle kunne greie å leve et liv som endret seg litt i retning av det som Jesus og Bibelen sier, så ville samfunnet vi lever i bli mye bedre. Jeg ble etter hvert helt overbevist om at å si ja til Jesus var det eneste riktige, og jeg bekjente med min munn og trodde med mitt hjerte at Jesus var Herre og Gud.

Hva har så skjedde med mitt liv? Før syntes jeg det var litt trist og kjedelig når jeg hørte om en som var kristelig: “Det blir nok ikke noe fest og moro med den karen.” I dag er det ikke noe som gleder meg mer enn når jeg hører om noen som blir frelst. Selv om jeg fortsatt føler jeg har langt igjen, har jeg en følelse av å stadig være på vei videre. Kristenlivet går litt i bølger, men det er ikke tvil om at jo mer en søker Gud, jo sterkere og mer virkningsfullt blir kristenlivet. For meg er det derfor viktig å søke videre og utvikle mitt forhold til Gud (helliggjørelse). Det blir da viktig å prøve og lese mer i Bibelen, være med i diverse kristent arbeid, høre forkynnelse og være med i ett (eller fl ere) kristne fellesskap, og ikke minst så er bønn veldig viktig. Målet mitt er å bli mer frimodig og bli et bedre lys og vitne i hverdagen. Det aller viktigste er å nå nye for Gud.

Giveraksjon 2006

«Det handler om å skape fremtid og håp» Vi ønsker både å inspirere og oppfordre til å bli med i fast givertjeneste til arbeidet som skjer gjennom forsamlingen. ”Det handler om å skape fremtid og håp!” Om omsorg, fellesskap, opplæring, glede og godt miljø for små og store. Om at alle skal vokse i troen på Jesus, og at flere skal få oppleve at livet med Han er relevant og godt! Dette trenger vi både menneskelige og økonomiske ressurser til.
I fast givertjeneste velger man selv hvor ofte og hvor mye man vil gi. Det er muligheter for å få skattefradrag på gaven. Man kan velge om gaven skal gå til helheten, eller man kan øremerke gaven, eller deler av gaven, til spesielle områder: Barn og ungdom – Voksne – Musikk – Bygg – Misjon (Mali, Burjat og Kontakten)
Ta kontakt hvis du ønsker mer informasjon om fast givertjeneste, ønsker å bli med i fast givertjeneste eller ønsker å endre din næværende givertjeneste:
Anne Honnemyr 99 39 24 04 anne@bedehuset.com
Gunnar A Fidjeland 38 15 71 29 gunnar.fidjeland@osmail.no

Aprilbrev fra redaktøren

”Den lokale menighet er verdens håp,” sier Bill Hybels som er hovedpastor i Willow Creek. Han viser videre til Apg. 2, og hvordan fellesskapet mellom de kristne fungerte. Er Bill sine ord svulstige, amerikanske og langt fra venndølske forhold? Eller tør vi si om fellesskapet på Vennesla bedehus at vi er, eller i alle fall arbeider for å være, bygdas og verdens håp? Det er mulig andre ord kommuniserer bedre inn i vår setting, men la oss holde fast på innholdet; være verdens håp!
Det kristne fellesskapet kan forvandle menneskers hjerter! Bibelens radikale budskap om kraften i Jesu kjærlighet er gitt til fellesskapet. Denne kjærligheten kan beseire synd, fjerne skam, helbrede sår, forsone fiender, lappe sammen ødelagte drømmer, trøste og reise opp igjen, forandre verden; et liv om gangen… Tenk om mange forsamlinger og menigheter er så fylt av Guds kraft at de ikke kan annet enn å spre godhet, fred, kjærlighet og glede. Tenk om vi kan være sånn! Hva hadde ikke det betydd for våre familier, venner, kollegaer og naboer? Hva hadde ikke det betydd for Venneslas mange barn, unge og voksne?
Det kristne fellesskapet har et enormt potensiale!
Vi har flere hos oss som kan fortelle at når sorgen, prøvelsene og lidelsene kom, så viste brødrene og søstrene – fellesskapet – stor omsorg og kjærlighet. Det at andre på denne måten bærer byrdene sammen, er med på å mildne smerten og de harde slag. Tenk på det potensialet i fellesskapet – tenk hvis dette gradvis sprer mer og mer om seg. Tenk på alle de mennesker som på denne måten kan få hjelp, omsorg, fellesskap og en smak av Guds kjærlighet! Ser vi smått på det vi holder på med? Ser vi på det som sunne aktiviteter?
Ser vi på det som et viktig fritidsengasjement? Løft øynene – for dette er det viktigste av alt! Han vi tror på, og fellesskapet Han har gitt oss kan forvandle menneskers liv! Det kan skape håp og fremtid både i dette livet, og i evigheten som deretter venter!
Anne

Mitt vitnesbyrd: Tove Marit Bårdsen

Du har sikkert mange ganger blitt møtt av smilet hennes, og at det smitter har du sikkert også merket. Tove Marit er ofte å se på bedehuset, og det har hun alltid vært. ”Jeg har vokst opp her”, sier hun.

Jeg fikk avtalt å treffe Tove Marit på bedehuset en kveld for å slå av en prat. Hun var selvfølgelig på plass før jeg ankom – hun er nok typen som alltid er blant de første som kommer for å ordne til slik at det skal bli trivelig for oss andre å komme. Vi hadde en trivelig prat om mangt og meget, og nå skal du få høre hva jeg sitter igjen med.

Tove Marit er på bedehuset 2-3 ganger i uka, og hun sier selv det gøyeste hun gjør er å pynte der. Derfor er hun både med i kreativ gruppe og hun er møtevert. Hennes tanke er at folk skal føle seg godt tatt i mot, både ved at de blir ønsket velkommen og ved at det er pyntet fi nt for dem. Dette er helt klart hennes nådegaver. Hvem har ikke blitt glad ved å se hennes blide ansikt, og hvem har ikke kjent glede over å se bedehuset så fint pyntet som det er for tiden?

Tove Marit velger å kalle seg beskjeden. Hun er blant dem som liker å ha mange praktiske oppgaver i forsamlingen, og gjerne slike som hun ikke stikker seg fram på. Det er godt at også slike personer finnes, for da kan legemet fungere. Likevel er ikke Tove Marit bare beskjeden. Hun elsker å skravle med venner, hun ønsker folk velkommen til søndagsmøtene, hun underviser
på søndagskolen, og sist men ikke minst har hun ofte et
vitnesbyrd å dele med oss.

Når det gjelder søndagsmøtene er hun veldig klar: ”Jeg gleder meg til søndagen. Det er ukas høydepunkt. Da er jeg alltid på plass, for jeg føler jeg går glipp av noe dersom jeg ikke kommer. Møtene er veldig bra. Det er bra sang og forkynnelse, og det er veldig gøy å treffe folk. Folk er så
positive her.”

Drømmen hennes er at bedehuset skal bli overfylt, slik at vi må bygge det større. Hun ønsker at mange skal bli frelst, og at folk skal trives og få et positivt inntrykk av å være på bedehuset.

Dette er etter min mening Tove Marit; bare smilende og positiv! Er det ikke fantastisk med slike mennesker?

Bedehuset.com

Velkommen til «oppfriskningen» av Bedehuset.com.

For tiden er det kanskje veldig rotete her, men saken jobbes med ofte!
Bedehuset.com har nå dynamisk innhold! I praksis betyr dette at hjemmesiden er mye enklere å oppdatere, ergo kan vi forvente nyheter på denne siden oftere! 🙂